Lucia

Opprinnelse

Lucia kommer fra latin Lucia, feminin form av mannsnavnet Lucius, avledet av lux ('lys'). Navnet bæres framfor alt av den hellige Lucia av Syracusa, en kristen martyr fra 300-tallet, og spredte seg gjennom helgendyrkingen i hele Europa. Lucia hører til en liten lys-navnefamilie sammen med de romanske og engelske formene Lucy, Lucie og Luce.

Betydning

'Lys' eller 'den lysende' — feminin form av Lucius, av latin lux ('lys').

Kulturelle referanser

Den hellige Lucia av Syracusa, som etter legenden led martyrdøden under keiser Diokletians forfølgelse omkring år 304, er navnets klassiske helgen. Festdagen hennes 13. desember er Luciadagen, markert i Norge og ellers i Norden med lystog der barn i hvite kjoler bærer lys og synger til hennes ære — en av desembers mest avholdte tradisjoner. I kirkekunsten avbildes Lucia ofte med øynene liggende på et fat, etter legenden om at de ble revet ut, og hun påkalles som vernehelgen for synet og de blinde. I operaen er navnet udødeliggjort gjennom Gaetano Donizettis «Lucia di Lammermoor» (1835), bygd på en roman av Walter Scott og berømt for sin krevende «galskapsscene». Blant kjente bærere i nyere tid er den slovakiske sopranen Lucia Popp (1939–1993), en feiret Mozart- og Strauss-tolker.

Popularitet

Lucia var lenge et sjeldent navn i Norge, men har hatt en kraftig oppgang på 2000- og 2010-tallet, i takt med moten for klangfulle jentenavn med latinsk rot. Den lyse betydningen og koblingen til desembertradisjonen har gjort navnet til et populært moderne valg.

Beslektede navn

• Lucy
• Luce
• Lou