Luis

Opprinnelse

Luis er den spanske og portugisiske formen av Louis, det franske mannsnavnet som går tilbake på germansk hluot ('berømt') og wig ('strid, kamp'), altså egentlig 'den berømte krigeren'. Formen oppstod da det frankiske kongenavnet (latinisert Ludovicus) ble tilpasset spansk og portugisisk lydverk. Luis hører til samme vidt forgreinede navnefamilie som Louis, den nordiske formen Ludvig, den italienske Luigi og hunkjønnsformene Louise og Lovise. Til Norge har navnet for det meste kommet med innvandring fra spansk- og portugisisktalende land.

Betydning

'Den berømte krigeren' eller 'navngjeten i strid' — den spansk-portugisiske formen av Louis, av germansk hluot og wig.

Kulturelle referanser

Navnet har en sterk stilling i den spanskspråklige verden, der en rekke konger og kunstnere har båret det. Internasjonalt er en av de mest kjente bærerne den spanske filmregissøren Luis Buñuel (1900–1983), en av filmkunstens pionerer innen surrealismen, kjent for verk som «Den andalusiske hund» og «Borgerskapets diskrete sjarm», som han fikk Oscar for i 1973. En annen verdenskjent bærer er den portugisiske fotballspilleren Luís Figo (f. 1972), kåret til verdens beste fotballspiller i 2000 og Champions League-vinner med Real Madrid. I Norge er Luis et nyere innslag i navneskatten, kommet inn med innvandring fra Sør-Europa og Latin-Amerika. Luis har navnedag 6. august.

Popularitet

Luis har ingen lang tradisjon i norsk navneskikk, men har de siste tiårene blitt et veletablert navn i flerkulturelle miljøer, båret særlig av familier med bakgrunn fra spansk- og portugisisktalende land. Den korte, vokalrike formen er lett å uttale på tvers av språk og passer godt med en bred internasjonal navnemote.

Beslektede navn

• Louis
• Luigi
• Ludvig