Mai

Opprinnelse

Mai er den norske formen av navnet Maj, en kortform av Maja som igjen hører til Maria-navnene. Navnet kan også forstås som månednavnet mai brukt som fornavn; måneden har sitt navn fra den romerske gudinnen Maia og det latinske Maius. Den korte, klangfulle ene-stavelsesformen passer godt med moderne forkjærlighet for korte navn, og Mai brukes særlig om jenter født i vårmånedene. Mai har navnedag 7. mai sammen med Maia og Maiken, og forekommer dessuten i bindestreknavn som Mai-Britt og Mai-Lin.

Betydning

'Maimåneden' — av latin Maius — eller, gjennom Maj og Maja, knyttet til Maria-navnene. Som månednavn går det tilbake på den romerske vårgudinnen Maia.

Kulturelle referanser

Bakgrunnen for navnet er dobbel. Som månednavn knytter Mai seg til den romerske gudinnen Maia, en vårgudinne som måneden er oppkalt etter, og navnet bærer derfor en utpreget vårlig, lys klang. Som kortform hører Mai til den store familien av Maja-, Maria- og Mai-navn, der det står nær Maja, Maia, Maiken og May. I Norge er mai måneden for våronn og for nasjonaldagen, og mange foreldre har gitt navnet til jenter født på denne tiden av året. Måneden mai står sentralt i vårsanger og folkelige vårtradisjoner, der den er bilde på fornyelse og blomstring, og den enkle formen har holdt seg i bruk side om side med de lengre Maja og Maria.

Popularitet

Mai var jevnt brukt i Norge gjennom 1900-tallet, ofte som ledd i bindestreknavn. Den korte formen har senere vært mindre vanlig som selvstendig navn enn de lengre Maja og Maia, men har fått fornyet oppmerksomhet sammen med tidens forkjærlighet for korte, vokalrike jentenavn. Den lyse, vårlige klangen gir navnet en tidløs, men beskjeden plass i norsk navnetradisjon.

Beslektede navn

• Maja
• Maia
• May