Marita

Opprinnelse

Marita er en utvidet form av Marit, som gjennom norrønt Margrét går tilbake til Margareta og det greske margarites ('perle') — et ord som opprinnelig er lånt inn i gresk fra persisk. Den klangfulle endelsen -a gir den hjemlige formen Marit et internasjonalt preg, og Marita kom i bruk i Norge på 1900-tallet. Navnet deler dermed opphav med en hel familie av Margareta-former, blant dem Margit, Margrete, Marit og Marte. Marita har navnedag 27. juli, samme dag som Rita.

Betydning

'Perle' — utvidet form av Marit og Margareta, av gresk margarites. Betydningen er entydig og lite omstridt.

Kulturelle referanser

Blant kjente norske bærere er operasangeren Marita Kvarving Sølberg (f. 1976), sopran ved Den Norske Opera; hun vant førstepris i Dronning Sonja internasjonale musikkonkurranse i 2001 og har siden sunget ved en rekke europeiske operahus. En annen er forfatteren Marita Liabø (f. 1971) fra Førde, som debuterte med romanen Tempus Fugit i 1999 og siden har skrevet både barnebøker og samfunnsrealistiske romaner på nynorsk og bokmål, ved siden av å oversette blant annet Terry Pratchetts fantasibøker til norsk. Som mange utvidede former av tradisjonelle nordiske navn har Marita en mild, klangfull identitet. Marita deler navnedag 27. juli med Rita.

Popularitet

Marita var et utpreget moteord blant norske jentenavn på 1980-tallet og hadde sin topp i årene 1985–1989, da svært mange jenter fikk navnet. Etter dette har bruken falt markant, slik det ofte går med navn som er sterkt knyttet til ett tiår. I dag bæres Marita først og fremst av kvinner født på 1970- og 80-tallet og oppfattes som et tidstypisk, voksent navn.

Beslektede navn

• Marit
• Margareta
• Maria