Max

Opprinnelse

Max er en kortform av Maximilian, av det latinske maximus ('den største'), opprinnelig et romersk slektsnavn. Den korte, kraftfulle formen har vært i bruk som selvstendig navn i en rekke europeiske land og kom inn i norsk navnetradisjon dels gjennom tysk påvirkning, dels via den engelskspråklige populærkulturen på 1900-tallet. Max står nær beslektede former som Maks, Maximilian og det italienske Massimo. Max har navnedag 21. november i den norske kalenderen.

Betydning

'Den største' — kortform av Maximilian, av latin maximus. Betydningen er entydig.

Kulturelle referanser

Navnets mest kjente norske bærer er motstandsmannen Max Manus (1914–1996), født Maximo Guillermo Manus i Bergen. Som medlem av Kompani Linge og den såkalte Oslogjengen sto han bak en rekke dristige sabotasjeaksjoner mot tysk skipsfart under andre verdenskrig, blant annet senkingen av troppetransportskipet Donau i januar 1945. Etter krigen skrev han de bestselgende erindringsbøkene Det vil helst gå godt og Det blir alvor og bygde opp kontormaskinfirmaet som bærer navnet hans, og livet hans ble skildret i storfilmen Max Manus (2008). Han regnes blant de mest kjente norske motstandsmennene fra okkupasjonstiden. Internasjonalt er den tyske fysikeren Max Planck (1858–1947), grunnleggeren av kvanteteorien og mottaker av nobelprisen i fysikk for 1918, blant navnets mest kjente bærere.

Popularitet

Max var lenge et sjeldent fornavn i Norge, men har fått en markant oppgang fra 1990- og 2000-tallet sammen med andre korte, internasjonale guttenavn. Den knappe, kraftfulle ene-stavelses-formen passer godt med tidens forkjærlighet for korte navn, og Max brukes både selvstendig og som kortform for Maximilian.

Beslektede navn

• Maximilian
• Maks
• Magnus