Olav

Opprinnelse

Olav er et urgammelt norrønt mannsnavn, sammensatt av anu ('ane, forfar') og leifr ('arving, etterkommer'). Eldre former er Áleifr og Óláfr. Fra middelalderen ble Olav Norges fremste kongenavn og spredte seg over hele Norden i kjølvannet av Olavskulten.

Betydning

'Forfedrenes etterkommer' eller 'arvingen til ætten' — den som fører slekten videre.

Kulturelle referanser

Olav er Norges nasjonalnavn fremfor noe annet, båret av flere konger gjennom landets historie. Allerede Olav Tryggvason (konge ca. 995–1000) innledet etter sagaene kristningen av Norge, men det er Olav II Haraldsson, kjent som Olav den hellige, som troner høyest: han falt i slaget på Stiklestad i 1030 og ble Norges evige konge og vernehelgen; han ble helligkåret i Nidaros året etter, og Olavskirker over hele Norden vitner om kulten som vokste fram. I nyere tid representerer Olav V (1903–1991), 'folkekongen', en moderne videreføring av tradisjonen — minnet om ham som tok trikken under oljekrisen i 1973 lever fortsatt sterkt. Også lyrikeren Olav H. Hauge (1908–1994), frukthagebonden fra Ulvik, og romanforfatteren Olav Duun (1876–1939), en av nynorsklitteraturens største, hører til navnets fremste bærere. Snorre Sturlasons Heimskringla gir den klassiske skildringen av kongene som bar navnet, og helgenkongens symbol, Olavsøksa, inngår fortsatt i Norges riksvåpen.

Popularitet

En udiskutabel klassiker som har holdt seg jevnt populær gjennom hundreår. Navnedagen 29. juli, olsok, er en offisiell flaggdag i Norge og markeres med olavsdramaet på Stiklestad — en levende påminnelse om navnets dype forankring i norsk identitet.

Beslektede navn

• Ola
• Ole
• Olaf
• Olav
• Olve