Olga

Opprinnelse

Olga er den russiske formen av det norrøne kvinnenavnet Helga, avledet av heilagr ('hellig'). Navnet kom til Russland med de norrøne væringene som på 800- og 900-tallet var med på å etablere fyrstedømmet Kiev-Rus, og er et av de tydeligste sporene etter den nordiske innflytelsen på den tidlige østslaviske staten. Den ukrainske formen er Olha og den belarusiske Volha. Fra russisk og øvrig europeisk navnebruk kom Olga tilbake til Norge omkring midten av 1800-tallet.

Betydning

'Den hellige' — russisk form av det norrøne Helga, av heilagr ('hellig').

Kulturelle referanser

Den hellige Olga av Kiev (ca. 890–969) er navnets klassiske historiske skikkelse: enke etter fyrst Igor og regent for sønnen Svjatoslav, var hun den første herskeren i Kiev-Rus som lot seg døpe, og hun æres siden som helgen i den ortodokse kirken. Hennes nordiske opphav og kristne vending speiler den nære forbindelsen mellom væringene og det tidlige Russland. Blant norske bærere står skuespilleren og sangeren Olga Sjøgren (1884–1960), som var en kjent revy- og operetteartist i Kristiania og tidlig medvirket i norsk stumfilm. Navnedagen er 30. mars.

Popularitet

Olga kom i bruk i Norge fra midten av 1800-tallet og fikk en kraftig oppgang mot slutten av århundret, samtidig som det var populært i store deler av Europa, blant annet inspirert av russiske storfyrstinner i de europeiske kongehusene. Navnet hørte til de tostavelses -a-navnene som kulminerte rundt år 1900, og bæres i dag særlig av eldre kvinner. På 2010-tallet har det, som mange klassiske og litt gammeldagse jentenavn, fått en viss fornyet interesse.

Beslektede navn

• Helga
• Helge
• Olja