Olai

Opprinnelse

Olai er et norsk mannsnavn med to mulige forklaringer. Etter den ene tolkningen er det en kortform av Nikolai, på samme vis som Olay står til Nikolay; etter den andre er det en latinsk genitivform på -i av Olaus, dannet slik Pauli er dannet av Paulus. Navnet oppstod dermed i et lærd, latinpreget kirkemiljø, men festet seg som et gjennomført folkelig vestlandsnavn. På 1800-tallet var Olai mest brukt i Hordaland og Sogn og Fjordane, og det forekom langt oftere som annet fornavn enn som første: av dem som bar navnet i perioden 1900–2017, hadde hele 88 prosent det som sitt andre fornavn, i kombinasjoner som Tor Olai.

Betydning

'Folkets seierherre' (om navnet føres tilbake til Nikolai, av gresk nikē 'seier' og laos 'folk') eller 'forfedrenes etterkommer' (om det føres til Olaus, den latinske formen av Olav) — opphavet er omstridt.

Kulturelle referanser

Den fremste bæreren med Olai som fornavn er forfatteren Olai Aslagsson (1885–1971) fra Tananger ved Stavanger. Han tilbrakte mange år i Nord-Amerika, der han hentet stoff til en lang rekke bøker, og regnes som en habil villmarks- og dyreskildrer; blant titlene er Under præriens himmel (1918), De øde vidder (1921) og Buffalo (1931). Som et navn med tyngst forankring i kyst- og bygde-Norge på Vestlandet bæres Olai oftest som arve- og mellomnavn, der det fører en lokal slektstradisjon videre. Det hører sammen med beslektede former som Ola, Olav og Olaus. Navnedagen er 30. mars, delt med Holger og Olga.

Popularitet

Olai var et jevnt brukt mannsnavn på 1800- og tidlig 1900-tall, særlig på Vestlandet, men er siden blitt sjeldent blant nyfødte. Navnet har holdt seg best som mellomnavn, der det viderefører en familietradisjon, og bæres i dag først og fremst av eldre menn og som annet fornavn. Som mange gammeldagse navn på -i har det likevel en karakteristisk, gjenkjennelig klang.

Beslektede navn

• Olav
• Ola
• Olaus