Peder

Opprinnelse

Peder er den dansk-norske formen av Peter, av gresk Pétros ('stein, klippe'), opprinnelig en gjengivelse av apostelen Simons arameiske tilnavn Kefas. Formen Peder har vært i bruk i Norge siden middelalderen og var lenge den vanligste skrivemåten av navnet i kirkebøker og dagligtale, ved siden av Petter og kortformen Per.

Betydning

'Stein' eller 'klippe' — dansk-norsk form av Peter, av gresk Pétros.

Kulturelle referanser

Presten og humanisten Peder Claussøn Friis (1545–1614) fra Egersund er en av navnets fremste historiske bærere; hans oversettelse av Snorre Sturlasons Heimskringla, trykt i 1633 under tittelen Norske Kongers Chronica, fikk stor betydning for den norske nasjonalfølelsen på 1700-tallet. Godseieren og eidsvollsmannen Peder Anker (1749–1824) ble Norges første statsminister og ledet regjeringen i Stockholm fra 1814 til 1822; han var også en sentral skikkelse bak utbyggingen av det tidlige norske veinettet. Maleren Peder Balke (1804–1887) er kjent for sine dramatiske, nesten visjonære landskapsbilder fra Nord-Norge og ble på 2000-tallet gjenoppdaget og hyllet internasjonalt. Peder hører til den store navnefamilien rundt apostelen Peter, sammen med formene Peter, Petter og Per. Navnedagen er 1. august.

Popularitet

Peder har vært en tidløs klassiker i Norge og var meget populær gjennom hele 1900-tallet, særlig fram mot etterkrigstiden. Den jordnære, hjemlige formen har holdt seg godt og brukes fortsatt jevnt blant nyfødte, gjerne i kombinasjon med et annet fornavn. Som mange klassiske skandinaviske navn med dype historiske røtter står den stødig på tvers av generasjoner og oppleves verken som gammeldags eller utpreget moderne.

Beslektede navn

• Peter
• Petter
• Per