Rannveig

Opprinnelse

Rannveig er et norrønt kvinnenavn. Forleddet Rann- kan gå tilbake til norrønt rann ('hus, hjem'), men kan også være en avslepen form av Ragn- ('råd; avgjørelse'), som i Ragnveig. Annetleddet -veig betyr etter den rådende tolkningen 'styrke, kraft' eller 'strid, kamp' — ikke 'drikk', slik eldre forklaringer antok. Navnet og skrivevarianten Ranveig var mest brukt i perioden 1930–1949, midt i hovedperioden for sammensatte nordiske navn, og var på 1800-tallet klart mest utbredt i Hordaland.

Betydning

'Den sterke i huset' eller 'husets vern' — av norrønt rann ('hus') eller Ragn- ('råd') og annetleddet -veig, som tolkes som 'styrke' eller 'strid'.

Kulturelle referanser

Blant bærerne i moderne norsk politikk står Rannveig Kvifte Andresen (f. 1967), stortingsrepresentant for Sosialistisk Venstreparti fra Akershus; hun rykket opp som fast representant i 2012 da Bård Vegar Solhjell gikk inn i regjeringen, og har siden vært fylkesleder for Viken SV. I den nære skrivemåten Ranveig — med én n — finner vi politikeren Ranveig Frøiland (1945–2020), arbeiderpartiveteran fra Hordaland, stortingsrepresentant i tjue år og olje- og energiminister i regjeringen Jagland 1996–1997. Rannveig hører sammen med beslektede norrøne kvinnenavn som Ragna og Randi og den nære varianten Rønnaug. Navnedagen er 9. april, delt med Rønnaug.

Popularitet

Rannveig var et jevnt brukt kvinnenavn i Norge i første halvdel av 1900-tallet, med tyngdepunkt i mellomkrigstiden og særlig sterk forankring på Vestlandet. Som mange sammensatte norrøne kvinnenavn er det siden blitt sjeldnere blant nyfødte og bæres i dag mest av eldre kvinner, men det forblir en gjenkjennelig og tradisjonsrik del av den norske navneskatten.

Beslektede navn

• Rønnaug
• Randi
• Ragna