Rønnaug

Opprinnelse

Rønnaug er en nyere norsk form av det norrøne kvinnenavnet Rannveig. Forleddet Rann- føres enten til norrønt rann ('hus, bolig') eller til Ragn- ('råd; de rådende makter, gudene'), mens etterleddet -veig vanligvis forklares som 'styrke, evne', av enkelte også som 'strid'. Navnet hører til en stor familie norrøne kvinnenavn på -veig og er nært beslektet med grunnformen Rannveig, som det deler navnedag med. Etter en nedgang for de norrøne navnene på 1800-tallet fikk Rønnaug fornyet bruk omkring år 1900. Navnedagen 9. april deles med Rannveig.

Betydning

Usikker betydning — kanskje 'husets styrke' eller 'sterk av råd'; forleddet til rann ('hus') eller Ragn- ('råd'), etterleddet -veig ('styrke'). Sammensetningen er omdiskutert.

Kulturelle referanser

Blant navnets norske bærere er forfatteren Rønnaug Kleiva (født 1951) fra Vartdal på Sunnmøre, en nynorsk lyriker og novelle- og barnebokforfatter som debuterte med diktsamlingen «Animasjon» (1985); barneboken «Kjærleik på pinne frå Ouagadougou» vant en nordisk barnebokkonkurranse i 1999, og forfatterskapet er oversatt til flere språk. En annen bærer er skuespilleren og instruktøren Rønnaug Alten (1910–2001), som debuterte ved Den Nationale Scene i 1930 og gjennom et langt teaterliv også gjorde seg bemerket på film. Den karakteristiske norske formen Rønnaug har en jordnær, klassisk klang og hører til de norrøne -veig-navnene ved siden av Solveig og Rannveig. Navnedagen 9. april deles med grunnformen Rannveig.

Popularitet

Rønnaug var mest i bruk i Norge i tiårene rundt og etter år 1900, med en topp på 1930-tallet, og var særlig knyttet til Oppland og bygde-Norge. Det bæres i dag først og fremst av eldre kvinner, mens det er sjeldent blant nyfødte. Navnet beholder en stillferdig, tradisjonsrik klang og står som et tydelig tidsbilde på den nordiske navnerenessansens epoke, i slekt med andre norrøne kvinnenavn på -veig.

Beslektede navn

• Rannveig
• Rønnaug
• Rønnhild