Roger

Opprinnelse

Roger kommer av gammelengelsk Hróðgar (Hroth-gar), sammensatt av et forledd som betyr 'ære, berømmelse' og et etterledd 'spyd'. Det tilsvarer det nordiske Rodgeir, der -geir svarer til det engelske -gar. I middelalderen ble navnet båret av flere normanniske herskere, blant dem kongene Roger I og Roger II av Sicilia. Til Norge kom det i moderne tid via engelsk og kontinental navnetradisjon og var særlig på moten i etterkrigstiden.

Betydning

'Det berømte spyd' eller 'spydkjemperen av ære' — av gammelengelsk Hróðgar, til 'ære' og 'spyd'.

Kulturelle referanser

Etter sin opprinnelse er Roger nært beslektet med det hjemlige norske Roar, og de to navnene deler navnedag. Navnets mest kjente norske bærer er fotballspilleren Roger Albertsen (1957–2003), en fargerik midtbanespiller med kallenavnet «Røde Roger» — et navn han fikk for den hissige spillestilen og de mange kortene. Han var en av svært få spillere som vant seriemesterskap i tre ulike land (Nederland, Hellas og Norge), og ble noe omstridt tilkjent det første målet i Norges legendariske 2–1-seier over England på Ullevaal i 1981. Navnet kom for øvrig inn i Norge som ledd i en bredere bølge av engelskklingende navn i etterkrigstiden. Navnedagen er 4. januar.

Popularitet

I likhet med navn som Roy, Tom og Johnny nådde Roger toppen av populariteten i Norge på 1950- og 60-tallet, i en bølge av korte, internasjonalt klingende guttenavn, og bæres i dag mest av menn født i den perioden. Blant nyfødte er navnet nå lite brukt, men det står som et tydelig tidsbilde på etterkrigstidens motenavn.

Beslektede navn

• Roger
• Roar
• Rögner