Severin

Opprinnelse

Severin kommer fra det latinske Severinus, en avledning av tilnavnet Severus, til adjektivet severus ('alvorlig, streng'). Navnet var særlig utbredt i det nordvestlige Tyskland, der den hellige Severin ble dyrket, og derfra spredte det seg til Danmark, hvor det fikk den sammentrukne formen Søren. Til Norge kom Severin gjennom den dansk-norske navnetradisjonen og holdt seg som en mildere, mer latinsk sideform ved siden av Søren. Sideformen Sevrin ligger tett opptil. Navnedagen 23. oktober deles med Søren og Sean.

Betydning

'Den alvorlige' eller 'den strenge' — av latin Severinus, til adjektivet severus ('alvorlig, streng').

Kulturelle referanser

Navnets opphavsskikkelse er den hellige Severin, biskop av Köln på siste halvdel av 300-tallet, som ble dyrket i det nordvestlige Tyskland og ga støtet til at navnet spredte seg nordover. Blant norske bærere er statsmannen Severin Løvenskiold (1777–1856), eidsvollsmann i 1814, norsk statsminister i Stockholm 1828–1841 og deretter stattholder i Norge fra 1841 til sin død — en av de mest markante skikkelsene i Løvenskiold-slekten. En annen kjent bærer er fotografen Severin Worm-Petersen (1857–1933), en av landets ledende fotografer, hvis arkiv på rundt 30 000 negativer i dag er bevart ved Norsk Teknisk Museum. Navnet er nært beslektet med den danske formen Søren. Navnedagen 23. oktober deles med Søren og Sean.

Popularitet

Severin var jevnt brukt i Norge på 1800- og tidlig 1900-tall, i en tid med forkjærlighet for latinske og bibelske navn, og bæres i dag av flere hundre norske menn. Etter en stillere periode har navnet fått en mild renessanse på 2000- og 2010-tallet sammen med andre eldre, klassiske mannsnavn, og gis igjen til et lite, men levende antall nyfødte gutter. Den latinske formen beholder en verdig, klassisk klang.

Beslektede navn

• Severino
• Søren
• Severo