Søren

Opprinnelse

Søren er en dansk form av Severin, som går tilbake til det latinske Severinus, avledet av tilnavnet Severus ('den alvorlige, strenge'). Navnet ble særlig utbredt i Nordvest-Tyskland, der den hellige Severin — biskop i Köln på 300-tallet — ble dyrket, og derfra spredte det seg til Danmark, hvor det fikk den karakteristiske formen Søren. I Norge har navnet vært kjent siden omkring år 1500 og oppfattes som en tradisjonsrik dansk-norsk sideform. Søren hører til en navnefamilie med Severin og Sevrin, som det deler navnedag med.

Betydning

'Den alvorlige, strenge' — dansk form av Severin, av latin Severinus, til tilnavnet Severus ('alvorlig, streng').

Kulturelle referanser

Blant kjente norske bærere er gårdbrukeren og politikeren Søren Jaabæk (1814–1894) fra Mandal, en av Stortingets mest markante bondepolitikere, som satt på tinget i 45 år fra 1845 til 1891. Han grunnla bondevennbevegelsen og var sammen med Johan Sverdrup med på å legge grunnlaget for partiet Venstre, og ble kjent som en streng budsjettvokter og talsmann for folkestyre. En annen norsk bærer er maleren og grafikeren Søren Steen-Johnsen (1903–1979) fra Trondheim, kjent for sin tolkning av farge og lys, med det store gjennombruddet på separatutstillingen i Kunstnernes Hus i 1941. Mange forbinder også navnet med det milde kraftuttrykket «søren», som vitner om hvor innarbeidet det lenge har vært i folkelig norsk.

Popularitet

Søren har vært i bruk i Norge siden 1500-tallet, men har aldri vært blant de aller vanligste mannsnavnene. Navnedagen er 23. oktober, delt med grunnformen Severin. Navnet oppfattes gjerne som en verdig, gammelmodig dansk-norsk form, og bæres i dag av et begrenset antall norske menn, ofte i familier med tradisjonsbevissthet.

Beslektede navn

• Severin
• Sevrin
• Sören