Sigfrid

Opprinnelse

Sigfrid er som kvinnenavn et nydannet navn fra 1858, bygd opp av de norrøne leddene sigr ('seier') og fríðr ('vakker, fager') — de samme leddene som ligger i det langt vanligere Sigrid. Til tross for den norrøne klangen er den kvinnelige Sigfrid altså ikke belagt i gammelnorsk tid, men en yngre, lærd sammensetning fra 1800-tallet, dannet etter mønster av eldre Sig-navn. Navnet hører til den store familien nordiske kvinnenavn med forleddet Sig- ('seier'), sammen med Sigrid, Signe og Sigrun. Navnedagen 12. juni deles med Sigrid og Siri.

Betydning

'Seiersæl og fager' eller 'vakker av seier' — av norrøn sigr ('seier') og fríðr ('vakker, fager'), de samme leddene som i Sigrid.

Kulturelle referanser

Blant navnets norske bærere er operasangeren Sigfrid Bergljot «Siff» Pettersen (1934–2000) fra Bergen, en sopran som gjorde karriere ved tyske operascener, blant annet Deutsche Oper am Rhein i Düsseldorf, og senere virket som sangpedagog, ved blant annet Norges musikkhøgskole. En annen bærer er Høyre-politikeren Sigfrid Mohn (1930–2015), som møtte som vararepresentant på Stortinget for Hordaland i to perioder mellom 1977 og 1985. Navnet hadde sin topp tidlig på 1900-tallet og var da mest brukt i Bergen. Som det sjeldnere søskenbarnet til Sigrid bærer Sigfrid den samme kombinasjonen av seier og skjønnhet. Navnedagen 12. juni deles med Sigrid og Siri.

Popularitet

Sigfrid var mest i bruk i Norge i perioden 1900–1909 og bæres i dag særlig av eldre kvinner, mange av dem født i første halvdel av 1900-tallet. Blant nyfødte er navnet nå sjeldent, overskygget av den langt vanligere formen Sigrid, men det beholder en mild, klassisk nordisk klang og står som et tydelig tidsbilde på sin epoke.

Beslektede navn

• Sigrid
• Signe
• Sigrun