Sigrun

Opprinnelse

Sigrun er et norrønt kvinnenavn sammensatt av sigr ('seier') og rún ('rune; hemmelig, fortrolig kunnskap'). Navnet er belagt i den norrøne diktningen og hører til den store familien av kvinnenavn med Sig- ('seier') som forledd, sammen med Sigrid, Signy og Signe. Det holdt seg i bruk gjennom hundreår og var særlig brukt i Norge på 1900-tallet. Sideformene Sigrunn og Sigrund ligger tett opptil grunnformen.

Betydning

'Seier-rune' eller 'seierens hemmelighet' — av norrøn sigr ('seier') og rún ('rune; hemmelig kunnskap').

Kulturelle referanser

I den eldre Edda er Sigrun (Sigrún Hǫgnadóttir) en valkyrie, kjent fra de to Helgakviða Hundingsbana-diktene: hun setter seg imot ekteskapet faren har ordnet for henne, oppsøker helten Helgi Hundingsbane og blir hans elskede etter at han har felt motstanderen Granmar og hans sønner. Fortellingen er en av eddadiktningens mest romantiske kjærlighetshistorier. Blant nyere norske bærere er journalisten og forfatteren Sigrun Slapgard (født 1953), kjent fra NRK og som biograf for blant andre Sigrid Undset og Lise Lindbæk, og prisbelønt med både Melsom-prisen og Nynorsk litteraturpris. En annen kjent bærer er arbeiderpartipolitikeren Sigrun Eng (født 1951), mangeårig stortingsrepresentant. Navnedagen 10. januar deles med mannsnavnet Sigmund.

Popularitet

Sigrun var et jevnt brukt norsk kvinnenavn gjennom 1900-tallet, med tyngdepunkt i første halvdel, og bæres i dag særlig av voksne og eldre kvinner. Blant nyfødte er navnet nå mindre vanlig, men det inngår i en gruppe gamle nordiske Sig-navn som flere foreldre igjen har fått øynene opp for, og det beholder en mystisk, kraftfull klang.

Beslektede navn

• Sigrid
• Sigfrid
• Signy