Signy

Opprinnelse

Signy går tilbake på det norrøne Sig-ný, sammensatt av sigr ('seier') og nýr ('ny'). Navnet er belagt i den norrøne navneskatten og hører til en stor gruppe kvinnenavn med Sig- ('seier') som forledd, sammen med Signe, Sigrid og Sigrun. Sideformene Signe, Signi og Sygni hører til samme navn. Som mange norrøne navn fikk Signy fornyet bruk under den nordiske navnerenessansen tidlig på 1900-tallet, og det deler navnedag med Signe.

Betydning

'Ny seier' — av norrøn sigr ('seier') og nýr ('ny').

Kulturelle referanser

I den norrøne diktningen er Signy Vǫlsungsdóttir en av hovedskikkelsene i Vǫlsungasaga — Sigmunds søster, som blir giftet bort til kong Siggeir og siden hevner drapet på sin far og sine brødre på grufullt vis; hennes skjebne er blant de mest dramatiske i sagatradisjonen. Blant navnets virkelige norske bærere er statistikeren Signy Arctander (1895–1971) fra Bergen, som arbeidet hele sitt yrkesliv i Statistisk sentralbyrå, ble byråsjef i 1946 og senere underdirektør, fungerte som byråets direktør 1960–1963 og i sin tid var Norges høyest plasserte kvinnelige embetsmann; hennes sosialstatistiske undersøkelser fra mellomkrigstiden var viktige for fremveksten av empirisk samfunnsforskning i Norge. Navnedagen 23. august deles med Signe.

Popularitet

Signy var et nokså vanlig norsk kvinnenavn i tiårene rundt forrige århundreskifte, med en topp i perioden 1905–1939, og var i sin tid særlig knyttet til Bergen. Det bæres i dag først og fremst av eldre kvinner og gis bare til noen ganske få nyfødte jenter hvert år. Navnet beholder en kraftfull, klassisk norrøn klang og hører sammen med de mange Sig-navnene som Signe, Sigrid og Sigrun.

Beslektede navn

• Signe
• Sigrid
• Sigrun