Sigmund

Opprinnelse

Sigmund er et norrønt mannsnavn sammensatt av sigr ('seier') og mundr ('vern, beskytter'). Navnet er rikt belagt både i sagalitteraturen og i den eldre germanske heltediktningen, og hører til en stor familie nordiske navn med Sig- ('seier') som forledd — sammen med blant andre Sigurd, Sigvald og Sigbjørn. Det holdt seg i bruk gjennom hundreår og hadde en tydelig topp i Norge omkring 1930-tallet. Sideformen Sigmunn ligger tett opptil grunnformen.

Betydning

'Den som verner seieren' eller 'seierens beskytter' — av norrøn sigr ('seier') og mundr ('vern, beskytter'); etterleddet -mundr tolkes også som 'hånd'.

Kulturelle referanser

I Volsungasoga er Sigmund (norrønt Sigmundr) en av de mest sentrale heltene — sønn av kong Volsung og far til dragedreperen Sigurd Fåvnesbane — og skikkelsen bærer den klassiske germanske heltetradisjonen. Blant nyere norske bærere er munnspillvirtuosen Sigmund Groven (født 1946) fra Heddal i Telemark, regnet som en av verdens fremste på sitt instrument, og litteraturhistorikeren Sigmund Skard (1903–1995), som ble den første professoren i amerikansk litteratur ved Universitetet i Oslo. Internasjonalt er navnets mest kjente bærer den østerrikske legen Sigmund Freud (1856–1939), psykoanalysens grunnlegger. Navnedagen 10. januar deles med kvinnenavnet Sigrun.

Popularitet

Sigmund var et jevnt brukt norsk mannsnavn gjennom store deler av 1900-tallet, med tyngdepunkt i første halvdel og en topp omkring 1930-tallet, og bæres i dag særlig av voksne og eldre menn. Blant nyfødte er navnet nå sjeldent, men det beholder en kraftfull, tradisjonsrik klang og lever videre som et tydelig norrønt seier-navn.

Beslektede navn

• Sigurd
• Sigvald
• Sigvar