Sigurd

Opprinnelse

Sigurd er et norrønt mannsnavn sammensatt av sigr ('seier') og varðr ('vokter, vakthold'), opprinnelig Sig(v)arðr. Det hører til de aller mest klassiske navnene i den norrøne navneskatten og er rikt belagt både i sagalitteraturen og i den norske kongerekken. Den tyske parallellformen er Siegfried, og blant nordiske sideformer finnes Sjur og Sivert. Etter en stillere periode skiller Sigurd seg ut fra mange andre norrøne navn ved at det igjen ble populært fra 1980-tallet.

Betydning

'Seierens vokter' eller 'den som verner seieren' — av norrøn sigr ('seier') og varðr ('vokter').

Kulturelle referanser

Den fremste sagaskikkelsen er Sigurd Fåvnesbane (Sigurðr Fáfnisbani), dragedreperen i Volsungasoga og Den eldre Edda, hvis tragiske skjebne også inspirerte Wagners operasyklus Nibelungens ring. I norsk kongehistorie står Sigurd Jorsalfare (konge 1103–1130) sentralt; han fikk tilnavnet etter sitt korstog til Jerusalem (norrønt Jorsal) i 1110–1111 og regnes som den første nordiske kongen som selv dro på korstog. I nyere tid er forfatteren Sigurd Hoel (1890–1960) en av navnets fremste bærere — en frontfigur i mellomkrigstidens kulturradikalisme og forfatter av romaner som Møte ved milepelen (1947). Navnedagen er 23. desember, delt med sideformen Sjur.

Popularitet

Sigurd har vært et av de mest klassiske norske mannsnavnene gjennom hele 1900-tallet og bæres av menn i alle aldre. I motsetning til mange andre norrøne navn opplevde det en ny oppgang fra 1980-tallet og er fortsatt et levende valg blant nyfødte, særlig hos foreldre som søker et tradisjonsrikt navn med dype historiske røtter.

Beslektede navn

• Sjur
• Siegfried
• Sivert