Sjur

Opprinnelse

Sjur er en norsk dialektform av Sigurd, det norrøne mannsnavnet sammensatt av sigr ('seier') og varðr ('vokter, vern'). Gjennom lydutvikling i talemålet ble Sigurd trukket sammen til den korte ene-stavelses formen Sjur, som etter Store norske leksikon kom i bruk fra 1300-tallet og særlig var utbredt i Hordaland på 1800-tallet. Sjur hører dermed til samme navnefamilie som grunnformen Sigurd og sideformen Sjurd, og deler grunnbetydningen 'seierens vokter'. Navnedagen 23. desember deles med Sigurd.

Betydning

'Seierens vokter' — vestnorsk dialektform av Sigurd, av norrønt sigr ('seier') og varðr ('vokter').

Kulturelle referanser

Navnets mest kjente bærer er astrofysikeren Sjur Refsdal (1935–2009) fra Oslo, en internasjonalt anerkjent pioner innen gravitasjonslinser; han viste hvordan linseeffekten kan brukes til å bestemme universets alder, og metoden bærer navnet hans. I 2014–2015 ble en linseforsterket supernova oppdaget med Hubble-teleskopet døpt SN Refsdal til ære for ham. En annen kjent bærer var Sjur Lindebrække (1909–1998), banksjef i Bergens Privatbank og formann i Høyre fra 1962 til 1970, senere medlem av Den norske Nobelkomité; han bar Sjur som den vestnorske formen av Sigurd. Sjur har en jordnær, klassisk klang og forekommer ofte sammen med slektsnavn med dype røtter, særlig på Vestlandet.

Popularitet

Sjur har vært stillferdig, men jevnt brukt gjennom 1900-tallet, særlig på Vestlandet der dialektformen lenge var den vanlige uttalen av Sigurd. Det oppfattes som en tradisjonsrik, utpreget norsk variant og gis fortsatt til nyfødte i moderat omfang, gjerne i familier med sterk lokal navnetradisjon.

Beslektede navn

• Sigurd
• Sivert
• Sigvard