Sina

Opprinnelse

Sina er etter Store norske leksikon en kortform av kvinnenavn på -sina, som Hansina, Nilsina og Jensina. Disse er igjen feminine avledninger av mannsnavn som Hans, Nils og Jens, dannet med endelsen -ina etter mønster fra latin og tysk. Den selvstendige formen Sina vokste fram da slike sammensetninger var vanlige, og står i samme navnefamilie som sideformen Sine. Den korte, vokalrike formen har en mild klang. Navnedagen 10. januar deles med Sigmund og Sigrun.

Betydning

Kortform av kvinnenavn på -sina (som Hansina, Nilsina og Jensina), som igjen er feminine avledninger av mannsnavn.

Kulturelle referanser

Navnene på -sina hører til en eldre nordisk skikk der jenter fikk feminine former av en fars eller slektnings mannsnavn — Hansina av Hans, Nilsina av Nils, Jensina av Jens — og den selvstendige kortformen Sina vokste fram av denne tradisjonen. I dag oppfattes Sina som et kort, internasjonalt klingende jentenavn som også finnes i flere andre europeiske land. I Norge har det holdt seg særlig levende i innlandsfylkene og på Sør-Vestlandet; etter Store norske leksikon har navnet vært mest brukt i Hedmark, Oppland og Rogaland. Den enkle stavemåten og den milde uttalen passer godt med moderne smak for korte, vokalrike navn.

Popularitet

Sina har vært jevnt, men stillferdig brukt og er aldri blitt noe utpreget motenavn. Det forbindes dels med den eldre tradisjonen for -sina-navn, dels med en fornyet interesse for korte, vokalrike jentenavn i nyere tid, og gis i moderat omfang til nyfødte. Bruken har holdt seg sterkest i de samme innlands- og vestlandsstrøkene der navnetypen lenge stod sterkt.

Beslektede navn

• Christina
• Rosina
• Sinna