Snefrid

Opprinnelse

Snefrid er et norrønt kvinnenavn som etter Store norske leksikon går tilbake til Snǿ-fríðr, sammensatt av snjór ('snø') og fríðr ('vakker, fager'), med grunnbetydningen 'vakker som snø'. Navnet er belagt i sagalitteraturen og hører til de eldre norrøne fríðr-navnene, sammen med former som Sigfrid og Gudrid. Sideformen Snøfrid ligger nærmere den norrøne uttalen, mens Snefrid er den vanlige moderne skrivemåten. Navnet er sjeldent, men har holdt seg i sammenhengende bruk og forbindes med en mild, naturpreget klang. Navnedagen 23. september deles med Snorre.

Betydning

'Snø-vakker' eller 'vakker som snø' — av norrønt snjór ('snø') og fríðr ('vakker, fager').

Kulturelle referanser

Navnets mest kjente bærer er den sagnomsuste Snefrid Svåsedatter, som etter Heimskringla og den eldre kongekrøniken Ágrip var hustru til Harald Hårfagre. Hun framstilles som en samisk kvinne, datter av Svåse Finnekonge, og så vakker at kongen glemte alt annet for hennes skyld. Etter sagaen fikk de fire sønner, og da Snefrid døde, satt Harald lenge sørgende over henne før han kom til seg selv igjen. Gjennom sønnen Sigurd Rise regnes hun i sagatradisjonen som stammor til en gren av kongsætten som blant andre talte Harald Hardråde. Fortellingen er en av de mest gripende romantiske episodene i sagaen om Harald Hårfagre. Navnet bæres ellers stillferdig, og den milde, naturpregede klangen har holdt det levende i familier med sans for gamle norrøne navn.

Popularitet

Snefrid er et sjeldent, men tradisjonsrikt norrønt kvinnenavn som har vært stillferdig brukt gjennom 1900-tallet. Det gis i dag bare unntaksvis til nyfødte og forbindes først og fremst med den gamle sagaskikkelsen og med eldre kvinner. Sideformen Snøfrid brukes parallelt og ligger nærmere den opprinnelige norrøne formen.

Beslektede navn

• Snjofrid
• Snorre
• Snerla