Snorre

Opprinnelse

Snorre er et norrønt mannsnavn fra Snorri, belagt i sagaene. Betydningen er omdiskutert; navnet er blitt knyttet til norrønt snerra ('strid, angrep') eller tolket som 'den livlige, hurtige'. Den moderne formen Snorre står i samme navnefamilie som den islandske grunnformen Snorri. Navnedagen 23. september deles med Snefrid.

Betydning

Omdiskutert — gjerne forklart av norrønt snerra ('strid, angrep'), eller tolket som 'den livlige'.

Kulturelle referanser

Navnets desidert mest sentrale bærer er den islandske høvdingen og historikeren Snorre Sturlason (1179–1241), som skrev Heimskringla — sagaene om de norske kongene — og Den yngre Edda, den viktigste kilden til norrøn mytologi og skaldekunst. Verkene hans er hjørnesteiner i nordisk middelalderlitteratur og har formet ettertidens bilde av vikingtid og norrøn gudelære. Et tankevekkende sammentreff er at Snorre ble drept hjemme i Reykholt nettopp 23. september 1241 — samme dato som i dag er hans navnedag. Blant moderne norske bærere er Snorre Valen (f. 1984), tidligere stortingsrepresentant og nestleder i SV, musiker og senere ansvarlig redaktør og leder av Kringkastingsrådet. Navnet har en kraftfull, klassisk klang og forbindes sterkt med den norrøne litterære arven, og forekommer ofte sammen med slektsnavn med dype røtter.

Popularitet

Snorre har vært et tradisjonelt norsk mannsnavn med stillferdig, men jevn bruk gjennom 1900-tallet, ofte valgt nettopp for tilknytningen til Snorre Sturlason og sagatradisjonen. Interessen for slike norrøne navn ble styrket av den nasjonalromantiske gjenoppdagelsen av sagalitteraturen på 1800-tallet. Det gis fortsatt til nyfødte i moderat omfang og oppfattes som et navn med tyngde og historisk forankring.

Beslektede navn

• Snorri
• Snorra
• Snerle