Sture

Opprinnelse

Sture er etter Store norske leksikon opprinnelig et svensk tilnavn fra 1700-tallet, trolig dannet til verbet stura ('å være sturen, gretten eller mismodig'). Som fornavn spredte det seg derfra til Norge, der det kom i bruk omkring år 1900 og var mest brukt midt på 1900-tallet. Den korte, klangfulle formen oppfattes i dag som et nordisk navn med en stillferdig, gammeldags sjarm. Navnedagen 27. oktober deles med det norrøne Sturla, som Sture ofte forbindes med på grunn av den like klangen, selv om de to navnene har ulikt opphav.

Betydning

'Den sturne' eller 'den mismodige' — opprinnelig et svensk tilnavn knyttet til verbet stura ('å være gretten, mismodig').

Kulturelle referanser

I Norge har Sture vært et stillferdig brukt mannsnavn gjennom 1900-tallet, mest utbredt midt i århundret, og det bæres av flere kjente nordmenn. Mest profilert er langrennsløperen Sture Sivertsen (f. 1966) fra Leirådalen i Verdal, som ble verdensmester på 10 km i 1993, tok OL-bronse på 50 km under Lillehammer-OL i 1994 og stafettgull i Nagano i 1998; på stafett vant han dessuten tre VM-gull. En annen kjent bærer er Sture Pedersen, mangeårig ordfører i Bø i Vesterålen for Høyre og en markant røst i den norske kommunedebatten. Den korte, jordnære formen forekommer gjerne sammen med slektsnavn med dype røtter, særlig i Nord-Norge og Trøndelag, og oppfattes som et tradisjonelt valg.

Popularitet

Sture var mest brukt midt på 1900-tallet og forbindes i dag særlig med menn født i etterkrigstiden. Det gis sjelden til nyfødte nå, men hører til de korte, nordiske navnene som har fått fornyet oppmerksomhet i bølgen av gjenoppdagede oldefarnavn. Navnet brukes nesten alltid som selvstendig fornavn og oppfattes som en jordnær, tradisjonsrik klassiker.

Beslektede navn

• Sturla
• Sten
• Stuart