Sturla

Opprinnelse

Sturla er et norrønt mannsnavn som har samme form i dag som i norrøn tid. Etter Store norske leksikon er navnet laget til verbet sturla, som betyr 'å uroe' — altså om lag 'den urolige' eller 'den som setter ting i bevegelse'. Sturla er ett av svært få mannsnavn av nordisk opphav som ender på -a, slik som Ola, og hører til den klassiske norrøne navneskatten kjent fra sagaene. Det står i samme navnefamilie som sideformen Sturle og det beslektede Sture. Navnedagen 27. oktober deles med Sture.

Betydning

'Den urolige' eller 'den som uroer' — av det norrøne verbet sturla ('å uroe').

Kulturelle referanser

Navnets klassiske bærer er den islandske høvdingen, skalden og historikeren Sturla Tordsson (Þórðarson, 1214–1284), brorsønn av Snorre Sturlason. Han skrev Íslendinga saga — den lengste delen av Sturlunga-sagaen om borgerkrigstiden på Island — og dessuten Hákonar saga Hákonarsonar, soga om den norske kongen Håkon Håkonsson, skrevet på oppdrag for kongshuset; selv virket han som lagmann utnevnt av den norske kongen. Blant moderne norske bærere er skiskytteren Sturla Holm Lægreid (f. 1997) fra Bærum, som tok stafettgull i OL i Beijing i 2022, vant sammenlagtcupen i verdenscupen sesongen 2024–2025 og har flere OL-medaljer, og komikeren og skuespilleren Sturla Berg-Johansen (f. 1967) fra Tønsberg, en av landets mest folkekjære stand-up-artister. Den karakteristiske norrøne formen gir navnet en kraftfull, klassisk klang.

Popularitet

Sturla har vært et stillferdig, men jevnt brukt norrønt mannsnavn gjennom 1900-tallet, ofte valgt for tilknytningen til sagatradisjonen og den norrøne navnearven. Det gis fortsatt til nyfødte i moderat omfang og forekommer gjerne i familier med sterk tradisjonsbevissthet. Den uvanlige a-endelsen og de dype historiske røttene gjør at navnet oppfattes som særpreget og med tyngde.

Beslektede navn

• Sture
• Sturle
• Sturlasson