Sturla

Opprinnelse

Sturla er et norrønt mannsnavn som har samme form i dag som i norrøn tid. Etter Store norske leksikon er navnet laget til verbet sturla, som betyr 'å uroe', altså om lag 'den urolige' eller 'den som setter ting i bevegelse'. Sturla er ett av svært få mannsnavn av nordisk opphav som ender på -a, slik som Ola, og hører til den klassiske norrøne navneskatten kjent fra sagaene. Det står i samme navnefamilie som sideformen Sturle og det beslektede Sture. Navnedagen 27. oktober deles med Sture.

Betydning

'Den urolige' eller 'den som uroer', av det norrøne verbet sturla ('å uroe').

Kulturelle referanser

Navnets klassiske bærer er den islandske høvdingen, skalden og historikeren Sturla Tordsson (Þórðarson, 1214–1284), brorsønn av Snorre Sturlason. Han skrev Íslendinga saga (den lengste delen av Sturlunga-sagaen om borgerkrigstiden på Island) og dessuten Hákonar saga Hákonarsonar, soga om den norske kongen Håkon Håkonsson, skrevet på oppdrag for kongshuset; selv virket han som lagmann utnevnt av den norske kongen. Blant moderne norske bærere er skiskytteren Sturla Holm Lægreid (f. 1997) fra Bærum, som tok stafettgull i OL i Beijing i 2022, vant sammenlagtcupen i verdenscupen sesongen 2024–2025 og har flere OL-medaljer, og komikeren og skuespilleren Sturla Berg-Johansen (f. 1967) fra Tønsberg, en av landets mest folkekjære stand-up-artister. Den karakteristiske norrøne formen gir navnet en kraftfull, klassisk klang.

Popularitet

Sturla har vært et stillferdig, men jevnt brukt norrønt mannsnavn gjennom 1900-tallet, ofte valgt for tilknytningen til sagatradisjonen og den norrøne navnearven. Det gis fortsatt til nyfødte i moderat omfang og forekommer gjerne i familier med sterk tradisjonsbevissthet. Den uvanlige a-endelsen og de dype historiske røttene gjør at navnet oppfattes som særpreget og med tyngde.

Beslektede navn

• Sture
• Sturle
• Sturlasson