Tea

Opprinnelse

Tea er en kortform av Dorotea og Mattea. Dorotea kommer av gresk Dōrothéa, sammensatt av dōron ('gave') og theos ('gud') — altså 'Guds gave' — mens Mattea er den kvinnelige formen av Mattias/Matteus, til hebraisk Mattaijáh ('Jahves gave'). Begge grunnnavnene bærer altså beslektede betydninger knyttet til en gudegave. Den korte, vokalrike formen Tea er internasjonal og brukes i mange europeiske land. Den hører til en navnefamilie med den lydlike skriveformen Thea (kortform av Dorothea og Mathea) og grunnformene Dorotea og Mattea, og forveksles ofte med Thea.

Betydning

Kortform av Dorotea ('Guds gave', av gresk dōron 'gave' + theos 'gud') og Mattea ('Jahves gave').

Kulturelle referanser

Grunnnavnet Dorotea bæres i kristen tradisjon av den hellige Dorotea av Caesarea (død ca. 311), en jomfrumartyr som etter legenden ble henrettet under kristenforfølgelsene; legenden om hvordan hun fra paradisets hage sendte roser og frukt til den vantro Theofilos midtvinters, ga henne en fast plass i middelalderens helgendyrkelse, og hun æres som vernehelgen for blant andre gartnere og blomsterhandlere. Som selvstendig navn er den korte formen Tea derimot ung: den bæres først og fremst av jenter født etter årtusenskiftet, og har — i likhet med beslektede korte former som Thea, Mia og Lea — en mild, vennlig og moderne klang. Den lette uttalen og den klassiske, men ukompliserte bakgrunnen har gjort Tea til et yndet valg blant moderne norske foreldre.

Popularitet

Tea har hatt en kraftig oppgang i Norge fra 2000-tallet, i takt med forkjærligheten for korte, vokalrike jentenavn med klassiske røtter. Navnedagen er 26. april, delt med Terese og Telma. Skrivemåten Thea er i Norge atskillig vanligere enn Tea, men begge oppfattes som moderne og lette, samtidig som de henter tyngde fra de gamle grunnnavnene Dorotea og Mattea.

Beslektede navn

• Tia
• Téa
• Tessa