Tina

Opprinnelse

Tina er en kortform av kvinnenavn som ender på -tina eller -tine, særlig Kristina, Martina og Gjertina, og brukes i dag som et selvstendig navn. Opphavet varierer med grunnformen: Kristina går tilbake til latin christiana ('den kristne'), mens Martina kommer av det romerske Martinus, avledet av krigsguden Mars. Den korte, vokalrike formen er internasjonal og finnes i en rekke europeiske land.

Betydning

Kortform av navn på -tina/-tine, særlig Kristina og Martina — flere tolkninger etter grunnformen.

Kulturelle referanser

Blant norske bærere er politikeren Tina Bru (f. 1986), olje- og energiminister i Solberg-regjeringen 2020–2021 og nestleder i Høyre, og forfatteren Tina Åmodt (f. 1985), som debuterte i 2010 og mottok Stig Sæterbakkens minnepris i 2015. Internasjonalt er den amerikanske sangeren Tina Turner (1939–2023), kalt 'rockens dronning' og innlemmet i Rock and Roll Hall of Fame, navnets mest kjente bærer; hun regnes blant de mestselgende artistene gjennom tidene. I Skandinavia har Tina lenge vært brukt som selvstendig navn, løsrevet fra grunnformene. Den korte, klangfulle uttalen har gjort navnet til et yndet valg på tvers av generasjoner og språkgrenser.

Popularitet

Tina var særlig populær i Norge på 1970- og 80-tallet, dels via amerikansk-engelsk film- og musikkpåvirkning, og er fortsatt jevnt brukt. Navnedagen er 22. februar, delt med Tim og Tilde. I dag er navnet mindre vanlig blant nyfødte enn på topptiden, men den enkle, internasjonale formen holder det levende. Tina føyer seg inn i rekken av korte, internasjonale jentenavn som slo gjennom i etterkrigstidens Norge.

Beslektede navn

• Christina
• Martina
• Tine