Tilde

Opprinnelse

Tilde er en kortform av Mathilde, et navn av germansk opprinnelse sammensatt av maht ('makt, styrke') og hild ('strid, kamp'). Den korte, lette formen har en utpreget moderne nordisk klang, men røttene er gamle. Tilde hører til en navnefamilie med Mathilde, Thilde og Tilda, og den lengre formen Mathilde bærer det meste av navnets historiske og kongelige tradisjon.

Betydning

'Den mektige i strid' — kortform av Mathilde, av germansk maht ('makt') og hild ('strid').

Kulturelle referanser

Navnets viktigste historiske skikkelse bærer den fulle formen Mathilde: den hellige Mathilde av Sachsen (ca. 895–968), dronning og gift med kong Henrik Fuglefangeren samt mor til keiser Otto den store. Hun ble kjent for sin fromhet og for å ha grunnlagt en rekke klostre og kirker, og tilbrakte sine siste år ved klosteret i Quedlinburg, der hun ble gravlagt; festdagen hennes er 14. mars. Også i nyere kultur lever navnefamilien sterkt, blant annet gjennom Roald Dahls barnebok Matilda (1988) om den boklærde jenta Matilda Wormwood, i den engelske skriveformen. Som selvstendig fornavn er den korte formen Tilde derimot først og fremst et moderne navn, båret av jenter født de siste tiårene.

Popularitet

Tilde har hatt en tydelig oppgang i Norge på 2000- og 2010-tallet, i takt med forkjærligheten for korte, vokalrike jentenavn med klassiske røtter. Navnedagen er 22. februar, delt med Tina og guttenavnet Tim. Navnet oppfattes som mildt, lett og moderne, samtidig som det henter tyngde fra den gamle Mathilde-tradisjonen det springer ut av.

Beslektede navn

• Mathilde
• Otilie
• Hilde