Otilie

Opprinnelse

Otilie er en skandinavisk skrivevariant av Ottilie, av germansk ot- ('eiendom, rikdom, lykke') med diminutivendingen -ilie. Den karakteristiske formen er typisk for tysk og skandinavisk navnedannelse og kom til Norge gjennom tysk kulturpåvirkning. Navnet hører sammen med former som Ottilie og kortformene Otta og Tilde, og det er i slekt med de mannlige ot-navnene Otto og Ottar, som det deler navnedag med.

Betydning

'Den lille rike' eller 'lykkebæreren' — diminutiv av germansk ot- ('eiendom, rikdom, lykke').

Kulturelle referanser

Navnets opphavsskikkelse er den hellige Odilia (Ottilie) av Elsass (ca. 660–720), abbedisse og skytshelgen for Elsass og for de blinde. Etter legenden ble hun født blind og forstøtt av sin far, men fikk synet tilbake da hun ble døpt; klosterberget Odilienberg i Elsass er fremdeles et mye besøkt valfartssted, og kilden der regnes som god mot øyesykdommer. I den katolske kirken feires hun 13. desember, men i den norske navnedagskalenderen står Otilie 4. november, delt med Otto og Ottar. I Norge har den milde, klassiske formen vært båret av kvinner gjennom 1800- og 1900-tallet, ofte som arve- og slektsnavn med dype røtter.

Popularitet

Otilie var et stillferdig brukt kvinnenavn i Norge på 1800- og tidlig 1900-tall, særlig i kombinasjon med andre fornavn, men ble sjeldnere utover etterkrigstiden. Som mange gammeldagse navn på -ie har det, sammen med beslektede former som Ottilie, fått en viss fornyet interesse på 2000-tallet, i takt med moten for klassiske, mykt klingende jentenavn som lenge hadde ligget i dvale.

Beslektede navn

• Ottilie
• Otta
• Tilde