Otto

Opprinnelse

Otto er en germansk kortform av navn med forleddet Ot-, som Ottokar og Otmar, av germansk ot ('rikdom'). Navnet ble båret av flere tysk-romerske keisere og spredte seg tidlig over hele Nord-Europa, også til Norden, der det har vært i bruk gjennom hele nyere tid og regnes som et av de eldste lånenavnene i den nordiske navneskatten.

Betydning

'Rikdom' — kortform av navn med forleddet Ot- (f.eks. Ottokar, Otmar), av germansk ot ('rikdom').

Kulturelle referanser

Den fremste norske bæreren er polarforskeren Otto Sverdrup (1854–1930) fra Bindal, regnet blant de tre store norske polarheltene ved siden av Fridtjof Nansen og Roald Amundsen. Han var kaptein på Fram under Nansens ferd over Polhavet 1893–1896 og ledet selv den andre Fram-ekspedisjonen 1898–1902, som kartla store, tidligere ukjente øyområder i det arktiske Canada — funn som ga navn til Sverdrup-øyene. Internasjonalt bar keiser Otto I den store (912–973) og en rekke andre tysk-romerske keisere navnet, og den tyske rikskansleren Otto von Bismarck (1815–1898) samlet det tyske riket i 1871. Polarskipet Fram, som Sverdrup førte, er i dag bevart ved Frammuseet i Oslo. Navnedagen er 4. november.

Popularitet

Otto var et tradisjonelt borgerlig mannsnavn i Norge gjennom 1900-tallet og har fått en markant renessanse på 2000- og 2010-tallet, i takt med moten for eldre, klassiske guttenavn med kort, kraftfull klang. Den internasjonale formen, som er den samme på en rekke språk, har bidratt til den nye populariteten, og navnet ligger i dag godt synlig blant nyfødte guttebarn.

Beslektede navn

• Ottar
• Otti
• Ottokar