Ottar

Opprinnelse

Ottar er et norrønt mannsnavn fra Óttarr, vanligvis forklart som sammensatt av forleddet ótt- ('frykt, redsel') og herr ('hær, kriger') — altså en hærmann som vekker frykt. Navnet er rikt belagt i den norrøne sagalitteraturen og i runeinnskrifter, og det har holdt seg i sammenhengende bruk i Norge fra vikingtiden og fram til i dag, særlig i bygdemiljøer der den gamle navneskatten ble best bevart.

Betydning

'Den fryktinngytende hærmann' eller 'krigeren som vekker redsel' — av norrønt forledd med betydningen 'frykt' og herr ('hær, kriger').

Kulturelle referanser

I norrøn diktning er Óttarr Heimske en sentral skikkelse i Eddas Hyndluljóð, der gudinnen Frøya hjelper ham med å ramse opp sin ætt. En virkelig, historisk Ottar er høvdingen Ottar fra Hålogaland, som rundt år 890 besøkte kong Alfred den store av Wessex og fortalte om sine reiser langs norskekysten — en av de tidligste skriftlige skildringene vi har av Norge og av nordmenn. I nyere tid er kulturadministratoren og nynorskmannen Ottar Grepstad (f. 1953) en kjent bærer: han var direktør for Nynorsk kultursentrum fra 1999 til 2018 og ledet Språkrådet fra 2010 til 2015. Ottar står nær den beslektede formen Otto. Navnedagen er 4. november, delt med Otto og Otilie.

Popularitet

Ottar var et jevnt brukt mannsnavn i Norge gjennom 1900-tallet, særlig i etterkrigstiden, men er siden blitt sjeldnere blant nyfødte. Som mange kraftfulle norrøne navn oppleves det både tradisjonsrikt og robust, og det har fått en viss fornyet oppmerksomhet i takt med den brede interessen for gammelnordiske navn på 2000-tallet.

Beslektede navn

• Otto
• Otter
• Othar