Valentin

Opprinnelse

Valentin kommer fra det latinske navnet Valentinus, avledet av valens ('sterk, sunn, frisk'), til verbet valere ('å være sterk'). Navnet ble båret av flere tidlige kristne helgener og martyrer og spredte seg i Europa gjennom helgendyrkelsen i middelalderen. Den karakteristiske formen Valentin er felles for mange europeiske språk, og beslektede former er den feminine Valentina og den italienske Valentino. Navnet kom inn i Norge utenfra og oppfattes som internasjonalt klingende.

Betydning

'Sterk', 'sunn' eller 'frisk' — av latin valens, til verbet valere ('å være sterk').

Kulturelle referanser

Den hellige Valentin er navnets klassiske helgen, etter tradisjonen en romersk prest som ble henrettet rundt år 269; festdagen hans 14. februar er opphavet til Valentinsdagen, kjærlighetens dag i store deler av den vestlige verden. Blant norske bærere er Valentin Christian Wilhelm Sibbern (1779–1853), offiser og embetsmann som representerte sitt regiment på Eidsvoll i 1814 og hørte til selvstendighetspartiet; han var amtmann fra 1814 og senere statsråd i flere departementer fram til 1852. Ingeniøren og venstrepolitikeren Valentin Valentinsen (1861–1952) fra Haugesund arbeidet ved skipsverft i flere land før han ble ordfører i hjembyen fra 1909 og stortingsrepresentant i 1910 og 1913. Navnedagen 14. februar deler Valentin med den feminine formen Valentina.

Popularitet

Moderne navn med internasjonal, romantisk klang som har hatt en tydelig oppgang blant nyfødte siden 2000-tallet, i takt med trenden mot eldre, klassiske latinske guttenavn. Navnet bæres i Norge av et økende, men fortsatt begrenset antall menn og gutter.

Beslektede navn

• Valentino
• Valentin
• Valentinus