Kyndelsmesse

Hva kyndelsmesse er

Kyndelsmesse faller på 2. februar, nøyaktig 40 dager etter første juledag. Dagen er knyttet til to hendelser i kirkeåret: Marias renselse etter fødselen og fremstillingen av Jesusbarnet i tempelet i Jerusalem. Etter jødisk skikk skulle en mor renses 40 dager etter at hun hadde født en gutt, og barnet bæres fram for Gud. Kyndelsmesse markerer slutten på selve juletiden i den eldre kirkelige tellemåten.

I Norge er kyndelsmesse i dag ingen offentlig fri- eller helligdag, men en gammel merkedag som lever videre gjennom folketradisjon og primstavhistorie. Den ble lenge regnet som et vendepunkt midt på vinteren, og en rekke faste uttrykk og værvarsler er knyttet til datoen.

Lysmessen og navnet

Navnet kommer av det norrøne kyndill, som betyr lys eller fakkel. På latin het dagen missa candelarum, lysmesse, og en sentral skikk var å vie og bære lys i kirken denne dagen. Lysene skulle minne om Jesus som «et lys til åpenbaring», og vigslede kyndelsmesselys ble tatt vare på og tent ved sykdom og uvær.

Lysmotivet henger sammen med at dagen faller midtvinters, da dagslyset så vidt er på vei tilbake. Et annet eldre navn på dagen er vårfruemesse, etter jomfru Maria. På primstaven ble Maria ofte tegnet som himmeldronning, og symbolene for kyndelsmesse spiller på både lyset og Marias plass i feiringen.

Helligdag fram til 1771

I middelalderen og lenge etter var kyndelsmesse en stor festdag i alle de norske bispedømmene. Etter Frostatingsloven varte helgen fra non lørdag til daggry mandag, altså med arbeidshvile som strakte seg over flere dager rundt selve datoen.

Statusen som helligdag tok slutt ved helligdagsreduksjonen i 1770, da en rekke gamle festdager ble fjernet fra den offisielle kalenderen. Etter dette var kyndelsmesse helligdag i Norge fram til 1771. Selv om den formelle fridagen forsvant, holdt skikkene og værvarslene seg lenge i folketradisjonen, og dagen ble fortsatt regnet som en viktig merkedag på bygdene.

Merket på primstaven

Primstaven var den gamle norske kalenderstaven av tre, der hver dag var skåret inn som et hakk og merkedagene fikk egne symboler. Staven hadde en sommerside som begynte 14. april og en vinterside som begynte 14. oktober, og kyndelsmesse er merket på praktisk talt alle bevarte primstaver. Den eldste bevarte norske primstaven er datert til 1457, og staven var i bruk gjennom 1600-tallet før den gikk av bruk etter at den gregorianske kalenderen ble innført rundt 1700.

De vanligste tegnene for dagen er et tre som smalner mot toppen, omtrent som et grantre, og en krone. Treet er tolket som et bilde på Maria som livgiver, mens kronen viser til Maria som himmeldronning. Andre steder ble dagen tegnet med et kronet hode, en lysestake eller en lilje. Symbolene knytter dagen til Maria og til lysmessen, og gjorde at folk kjente igjen datoen uten å kunne lese.

Halve vinteren og værvarslene

Kyndelsmesse ble regnet som tidspunktet da halve vinteren var gått, og det fantes mange varsler om hva slags vær og år som var i vente. Et rim fra Trøndelag sier «Kyndelmesskåa er midt i snøa», altså at en nå skulle ha fått omtrent halvparten av vintersnøen.

Fra Trøndelag og nordover ble klarvær og mildvær på denne dagen sett på som et dårlig tegn for året, mens mildvær i Sør-Norge kunne tolkes positivt. I Østerdalen het det at «mørk kyndelsmess gjør bonden til en herremann», og at «kyndelsmess tøy gjev frose korn og rote høy». I Stjørdal ble det sagt at dersom det regnet på kyndelsmessedagen, ble det et dårlig år. Mange ventet seg dessuten en hard værbolk rundt datoen, kalt kyndelsmesserykken eller kyndelsmesseknuten.

Kyndelsmesse i dag

Som offisiell fridag er kyndelsmesse for lengst borte, men dagen lever videre som en kjent merkedag. Museer og formidlere av primstavtradisjon trekker fram 2. februar når de forteller om det gamle årshjulet, og lysmesseskikken gjør at dagen ofte knyttes til lys og levende lys midtvinters.

Dagen henger også sammen med eldre overgangsskikker. Den ble blant annet forbundet med at nybakte mødre, kalt inngangskoner, gikk til kirke for første gang etter fødselen, en skikk som er dokumentert helt til slutten av 1800-tallet. Slik er kyndelsmesse både et minne om kirkeårets lysmesse og en folkelig markør for at vinteren har nådd midtpunktet.

Når faller dagen

Fast dato 2. februar hvert år, uavhengig av ukedag. Kyndelsmesse var helligdag i Norge fram til 1771, men er i dag en folkelig merkedag og ikke en offentlig fri- eller flaggdag.

Relaterte dager

• Vaffeldagen
• Sankthansaften