Pi-dagen

Pi-dagen markeres 14. mars, datoen som skrives 3.14 og speiler tallet π. Dagen er også UNESCOs internasjonale matematikkdag, markert på skoler og universiteter.

14. mars 2026

Hva pi-dagen er

Pi-dagen markeres 14. mars hvert år og er en feiring av tallet π og av matematikken mer allment. Dagen brukes til å skape blest om faget, særlig blant barn og unge, gjennom oppgaver, konkurranser og populærvitenskapelige innslag på skoler, universiteter og i mediene.

Tallet π er forholdet mellom omkretsen og diameteren i en sirkel og er omtrent lik 3,14159. Det er et irrasjonalt tall, som betyr at desimalene fortsetter i det uendelige uten å gjenta seg i et fast mønster. Nettopp denne egenskapen gjør π til et takknemlig utgangspunkt for en merkedag: det er et tall alle har hørt om, men som likevel rommer noe uendelig og gåtefullt.

Hvorfor nettopp 14. mars

Datoen er valgt fordi den i amerikansk og internasjonal datoskrivemåte settes opp som 3/14, altså måned før dag. Tallrekka 3, 14 er de første sifrene i π (3,14), og dermed ble 14. mars den naturlige datoen for en pi-feiring.

Noen tar leken enda lenger og markerer selve høydepunktet klokka 1:59 om ettermiddagen, fordi de neste sifrene i π er 159 – til sammen 3,14159. At datoen bygger på en bestemt skrivemåte for datoer, gjør pi-dagen til en av få merkedager som er knyttet direkte til hvordan vi noterer et tall, ikke til en historisk hendelse.

Fra Exploratorium til verdensomspennende feiring

Pi-dagen oppsto ved vitensenteret Exploratorium i San Francisco. Fysikeren Larry Shaw knyttet i 1988 datoen 14. mars til sifrene i π og arrangerte den første markeringen med ansatte ved museet, der de blant annet spiste paier.

Koblingen til paier er et engelsk ordspill: «pi» og «pie» uttales likt, og derfor er det å spise pai blitt en fast del av feiringen mange steder. Fra et internt arrangement ved ett museum har dagen vokst til en markering som i dag finner sted ved skoler, universiteter og vitensentre over store deler av verden.

UNESCO og den internasjonale matematikkdagen

Pi-dagen fikk et offisielt løft da UNESCOs 40. generalkonferanse i november 2019 vedtok at 14. mars skulle være den internasjonale matematikkdagen. Den første markeringen under dette navnet ble holdt 14. mars 2020.

Den internasjonale matematikkdagen administreres og samordnes av Den internasjonale matematikkunionen (IMU). Hvert år har dagen et eget tema som de nasjonale arrangørene kan bygge markeringene rundt; for 2021 var temaet «matematikk for en bedre verden». På denne måten favner matematikkdagen bredere enn den opprinnelige pi-feiringen og setter søkelys på matematikkens rolle i vitenskap, teknologi og samfunn. Mye av aktiviteten er rettet mot barn og unge som er interessert i matematikk, med oppgaver og arrangementer som deles på tvers av land.

Einstein, Hawking og tallet π

14. mars bærer flere tilfeldige sammentreff som har gjort datoen ekstra populær blant matematikk- og vitenskapsinteresserte. Fysikeren Albert Einstein ble født 14. mars 1879, og mange markeringer kobler derfor pi-dagen til en hyllest av ham.

Et nyere sammentreff er at fysikeren Stephen Hawking døde 14. mars 2018, nettopp på pi-dagen. Slike koblinger har lite med selve tallet π å gjøre, men de gir dagen et ekstra lag av fortellinger og bidrar til at den huskes. Kjernen er likevel tallet selv: en uendelig desimalrekke som har fascinert matematikere i over to tusen år.

Slik markeres dagen i Norge

I Norge løftes pi-dagen særlig fram av universiteter og av fagmiljøet i matematikk. Universitetet i Stavanger og Matematisk institutt ved Universitetet i Bergen har omtalt og markert 14. mars som både pi-dag og internasjonal matematikkdag, ofte rettet mot skoleelever og studenter.

Tekna, foreningen for teknologer og realister, har også omtalt dagen og dens bakgrunn. På norske skoler brukes datoen gjerne til pi-relaterte oppgaver og konkurranser, der det å pugge flest mulig desimaler av π er en klassiker. Den norske mesteren fra 2016, Njål Arne Utgård, gjenga 2993 desimaler. Det er langt fra verdensrekorden, som ifølge Tekna lå på rundt 70 000 desimaler, men nok til å vise hvor langt leken med π kan gå. Slik blir 14. mars en anledning til å gjøre et abstrakt tema konkret og morsomt for elever i alle aldre.

Når faller dagen

Fast dato 14. mars hvert år, uavhengig av ukedag. Dagen er en uformell og internasjonal merkedag for matematikk, ikke en offentlig fri- eller flaggdag i Norge.

Relaterte dager

Ofte stilte spørsmål

Når er pi-dagen?
Pi-dagen markeres 14. mars hvert år, med fast dato uavhengig av ukedag. Datoen skrives 3/14 i internasjonal skrivemåte og speiler de første sifrene i tallet π, 3,14. Samme dato er også den internasjonale matematikkdagen.
Hvorfor markeres pi-dagen 14. mars?
Fordi datoen i internasjonal skrivemåte settes opp som 3/14, altså måned før dag. Tallrekka 3, 14 er de første sifrene i π, som er omtrent 3,14159. Dermed ble 14. mars den naturlige datoen for en feiring av tallet.
Hvem startet pi-dagen?
Pi-dagen ble startet av fysikeren Larry Shaw ved vitensenteret Exploratorium i San Francisco i 1988. Den første markeringen besto blant annet av at de ansatte spiste paier, et ordspill fordi «pi» og «pie» uttales likt på engelsk.
Hva er den internasjonale matematikkdagen?
Det er navnet UNESCO ga 14. mars da organisasjonens 40. generalkonferanse i november 2019 vedtok å gjøre pi-dagen til en internasjonal matematikkdag. Den administreres av Den internasjonale matematikkunionen og ble først markert i 2020.
Hvordan markeres pi-dagen i Norge?
I Norge løftes dagen fram av universiteter som UiS og UiB og av foreningen Tekna. På skoler brukes datoen til pi-oppgaver og konkurranser, der det å pugge flest mulig desimaler av π er en populær tradisjon.

Kilder

Kildene er eksterne; for fullstendige opplysninger, se de opprinnelige publikasjonene.

Ha kalenderen i lomma

Åpne på mobil