Verdens autismedag
Verdens autismedag markeres 2. april hvert år. FN-dagen ble vedtatt i 2007 for å spre kunnskap om autisme og fremme aksept og inkludering i samfunnet.
Hva er verdens autismedag?
Verdens autismedag faller 2. april og er en av FNs offisielle merkedager, offisielt kalt FN-dagen for bevissthet rundt autisme. Dagen skal spre kunnskap om autisme og autismespekterforstyrrelser, og oppfordre til aksept og inkludering av autistiske mennesker. Det er en av få FN-dager som er viet en bestemt diagnose eller tilstand, noe som understreker hvor høyt temaet er prioritert internasjonalt. I Norge er det Autismeforeningen i Norge som løfter fram dagen, med markeringer, informasjonsmateriell og kampanjer i sosiale medier. Dagen er ingen offisiell fri- eller flaggdag, men en temadag som brukes til opplysningsarbeid og til å sette autistiske menneskers livssituasjon på dagsordenen.
FN-vedtaket fra 2007
Bakgrunnen for dagen er en resolusjon i FNs generalforsamling, A/RES/62/139, som ble vedtatt 18. desember 2007. Resolusjonen ble vedtatt uten avstemning, med bred tilslutning blant medlemslandene. Vedtaket fastsatte 2. april som den årlige dagen for bevissthet rundt autisme, og dagen ble markert for første gang i 2008. Resolusjonen oppfordrer alle medlemsstater til å gjennomføre tiltak som øker kunnskapen om autisme i samfunnet, og ble sett som et supplement til FNs øvrige arbeid for menneskerettigheter. At generalforsamlingen valgte å vie en egen dag til autisme, var et uttrykk for økende internasjonal oppmerksomhet om diagnosen og om rettighetene til mennesker med utviklingsforstyrrelser.
Fra bevissthet til aksept
Innholdet i dagen har endret seg over tid. De første årene handlet markeringen først og fremst om å spre kunnskap og gjøre autisme mer kjent. Etter hvert har vekten flyttet seg fra ren bevissthet til aksept, verdsetting og inkludering, der målet er å anerkjenne autistiske menneskers bidrag i lokalsamfunnet og ellers. Siden 2013 har FN gitt hver markering et eget årlig tema, som har spent fra utdanning og arbeidsliv til assisterende teknologi. FN-sambandet og FNs regionale informasjonskontor (UNRIC) sprer informasjon om dagen, slik at temaet også når ut til skoler og et bredere publikum. Den røde tråden er at autistiske mennesker skal møtes med respekt og få delta på lik linje med andre.
Hva er autisme?
Autisme, eller autismespekterforstyrrelse, er en utviklingsforstyrrelse som særlig påvirker kommunikasjon og evnen til sosialt samspill. Tilstanden kjennetegnes av vansker med gjensidig sosial omgang kombinert med et begrenset spekter av interesser og gjentakende, lite fleksible atferdsmønstre. Symptomene viser seg vanligvis i sped- og småbarnsalderen, men oppdages noen ganger først i skolealder eller senere i livet. De internasjonale diagnosesystemene ICD-11 og DSM-5 bruker begrepet autismespekterforstyrrelse for å fange opp hele bredden av symptomer og funksjonsnivå. Forekomsten anslås til rundt én til to prosent av befolkningen, og gutter får diagnosen tre til fire ganger oftere enn jenter, selv om jenter trolig underdiagnostiseres. Hvordan autismen arter seg, varierer mye fra person til person.
Lys det opp i blått
Blått er fargen som er knyttet til verdens autismedag. Den mest kjente markeringen er kampanjen «Light It Up Blue», der kjente landemerker og offentlige bygninger lyses opp med blått lys 2. april for å vise støtte. Mange privatpersoner deltar ved å bytte ut lyspæra i utelyset med en blå pære, og bilder deles i sosiale medier med emneknaggen #LIUB. Den blå fargen har blitt et samlende symbol som gjør dagen synlig i bybildet. Fargevalget gjør det også lett å se hvor mange som faktisk markerer dagen, fra rådhus og kulturbygg til private hjem, og inviterer både virksomheter, skoler og enkeltpersoner til å markere sin støtte på en enkel måte.
Slik markeres dagen i Norge
I Norge er det Autismeforeningen i Norge som er den sentrale aktøren rundt 2. april. Foreningen bruker dagen til å minne tjenesteytere om å styrke samarbeidet, prioritere tidlig innsats med individuell tilrettelegging og legge et livsløpsperspektiv til grunn når tjenester planlegges. Et gjennomgående budskap er at usikkerheten om hvem som gjør hva, er uttalt både blant fagfolk og pårørende, og at tjenestesystemet kan være vanskelig å finne fram i. Autismeforeningen lager eget materiell til dagen, og lokallag og enkeltmedlemmer markerer den med arrangementer og innlegg i sosiale medier. For mange familier er dagen en anledning til å snakke åpent om hverdagen og om hva som skal til for et mer inkluderende samfunn.
Når faller dagen
Fast dato 2. april hvert år. Verdens autismedag er en FN-dag, offisielt kalt FN-dagen for bevissthet rundt autisme, og flyttes ikke etter ukedag.
Ofte stilte spørsmål
- Når er verdens autismedag?
- Verdens autismedag markeres 2. april hvert år. Datoen er fast og flyttes ikke etter ukedag. Dagen er en FN-dag, offisielt kalt FN-dagen for bevissthet rundt autisme, men er ingen offisiell fri- eller flaggdag.
- Hvem opprettet verdens autismedag?
- Dagen ble opprettet av FNs generalforsamling gjennom resolusjon A/RES/62/139, vedtatt 18. desember 2007. Vedtaket fastsatte 2. april som dagen for bevissthet rundt autisme, og den ble markert for første gang i 2008.
- Hva er autisme?
- Autisme, eller autismespekterforstyrrelse, er en utviklingsforstyrrelse som påvirker kommunikasjon og sosialt samspill, ofte sammen med begrensede interesser og gjentakende atferd. Symptomene viser seg vanligvis tidlig i barndommen. Forekomsten anslås til rundt én til to prosent av befolkningen.
- Hvorfor er blått fargen for autismedagen?
- Blått er knyttet til dagen gjennom kampanjen «Light It Up Blue», der landemerker og bygninger lyses opp i blått 2. april. Mange markerer ved å bruke en blå lyspære eller dele bilder med emneknaggen #LIUB i sosiale medier.
- Hvordan markeres verdens autismedag i Norge?
- I Norge løfter Autismeforeningen i Norge fram dagen med informasjonsmateriell, arrangementer og kampanjer i sosiale medier. Foreningen oppfordrer til tidlig innsats, individuell tilrettelegging og et livsløpsperspektiv, og bruker dagen til å sette autistiske menneskers livssituasjon på dagsordenen.
Denne artikkelen venter på en grundig faktasjekk, så enkelte detaljer er kanskje ikke 100 % nøyaktige ennå.