Verdens blodgiverdag

Hva Verdens blodgiverdag er

Verdens blodgiverdag markeres 14. juni hvert år. Dagen ble innstiftet av Verdens helseorganisasjon (WHO) for å skape bevissthet rundt behovet for blod og anerkjenne det viktige bidraget fra frivillige, ubetalte blodgivere. Blod kan ikke fremstilles kunstig, og pasienter er derfor helt avhengige av at friske mennesker stiller opp og gir.

I Norge løftes dagen fram av blant andre Røde Kors og blodbankene, som sammen står bak rekrutteringstjenesten giblod.no. Også sykehus og helseforetak markerer dagen med takk til giverne sine. Verdens blodgiverdag er ikke en offisiell fri- eller flaggdag, men en internasjonal temadag som brukes til å verve nye givere og minne om at blodbeholdningen må fylles på gjennom hele året.

Karl Landsteiner og datoen 14. juni

Datoen 14. juni er ikke tilfeldig valgt. Det er fødselsdagen til den østerrikske legen og forskeren Karl Landsteiner, som ble født i Wien 14. juni 1868. Landsteiner regnes som grunnleggeren av moderne blodoverføring.

Mens han arbeidet ved Universitetet i Wien, beskrev han ABO-blodtypesystemet allerede i 1901. Oppdagelsen forklarte hvorfor enkelte blodoverføringer hadde gått galt: blod fra ulike blodtyper kan klumpe seg sammen dersom det blandes. Ved å kartlegge blodtypene gjorde han trygge overføringer mulig, og for dette arbeidet fikk han Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1930. Senere, i 1940, var han med på å påvise Rhesus-faktoren. At blodgiverdagen er lagt til nettopp hans bursdag, knytter den direkte til selve grunnlaget for at blodgivning kan redde liv.

Fra første markering i 2004 til fast FN-dag

Verdens blodgiverdag ble markert for første gang 14. juni 2004. Bak markeringen sto WHO sammen med tre internasjonale organisasjoner på feltet: Røde Kors- og Røde Halvmåne-bevegelsen, den internasjonale føderasjonen av blodgiverorganisasjoner og det internasjonale selskapet for blodtransfusjon.

Året etter ble dagen formelt forankret. Verdens helseforsamling, som er WHOs øverste organ, vedtok i 2005 resolusjon WHA58.13 og gjorde 14. juni til en årlig, fast markeringsdag for trygt blod og frivillig blodgivning. Hvert år har en egen kampanje med et eget tema. I 2025 var slagordet «Gi blod, gi håp: sammen redder vi liv». Dagen har dermed både en medisinsk-historisk forankring i Landsteiners fødselsdag og en folkehelsepolitisk forankring i WHO-systemet.

Blodgivning i Norge

I Norge er det bare rundt to prosent av befolkningen som gir blod. Samtidig trengs det om lag 15 000 nye blodgivere hvert år for å holde beholdningen oppe, blant annet fordi givere flytter, blir syke eller faller fra av andre grunner. Behovet er konstant gjennom hele året, også om sommeren når mange er bortreist.

En blodgiver tapper rundt en halv liter blod om gangen og kan gi inntil fire ganger i året. Blod er ferskvare: røde blodceller har en holdbarhet på om lag 35 dager, og blodplater enda kortere. Derfor kan ikke beholdningen bygges opp i forkant av en krise, men må fylles på jevnt. Blodgivning er regulert i egen forskrift om tapping, testing, prosessering, oppbevaring, distribusjon og utlevering av humant blod og blodkomponenter.

Hva blodet brukes til

Blod fra givere brukes til langt mer enn akutte ulykker. Det er nødvendig i behandling av kreft, ved store operasjoner og brannskader, ved fødsler med komplikasjoner og for pasienter med blødersykdommer. Mange kreftpasienter trenger for eksempel jevnlige overføringer fordi cellegift svekker kroppens egen produksjon av blodceller.

Behovet er stort også globalt. WHO anslår at det gis rundt 108 millioner blodtappinger i verden hvert år, men tilgangen er skjevt fordelt. Drøyt sytti land dekker nær hele behovet sitt med frivillige, ubetalte givere, mens en rekke land fortsatt er avhengige av familiegivere eller betalte givere. Omtrent halvparten av alle tappinger skjer i rike land, der under en femdel av verdens befolkning bor.

Slik markeres dagen i Norge

På Verdens blodgiverdag retter blodbankene og Røde Kors oppmerksomheten mot dem som allerede gir, og mot dem som kan bli nye givere. Gjennom giblod.no kan man melde seg som blodgiver og finne nærmeste blodbank, og dagen brukes aktivt til verving både i sosiale medier og lokalt.

Norske sykehus og helseforetak, fra St. Olavs hospital til Nordlandssykehuset, takker giverne sine offentlig denne dagen. Også Direktoratet for medisinske produkter, som fører tilsyn med blodvirksomheten, bruker dagen til å minne om behovet for trygt blod. Markeringen er lavmælt sammenlignet med mange andre temadager, men budskapet er konkret: én blodgivning kan bidra til å redde flere liv, og beholdningen avhenger av at folk faktisk møter opp.

Når faller dagen

Fast dato 14. juni hvert år, uavhengig av ukedag. Verdens blodgiverdag er ikke en offisiell fri- eller flaggdag i Norge.

Relaterte dager

• Verdens helsedag
• Verdens hjertedag
• Verdens kreftdag