Grunnlovsdagen 17. mai: dato, historie, fri og flagg

Grunnlovsdagen er 17. mai, dagen da Grunnloven ble datert og undertegnet på Eidsvoll i 1814. Datoen ligger fast, men ukedagen skifter: i 2027 faller 17. mai på en mandag. Dagen er offentlig høytidsdag og lovfestet fridag, jamstelt med søndager etter en lov fra 1947, og den har lenge vært offisiell flaggdag. En kirkelig helligdag er den derimot ikke.

Så hva feirer vi på grunnlovsdagen, hvorfor havnet feiringen på nettopp 17. mai, og hvilke regler gjelder for fri og flagg? Her er datoene for årene som kommer, historien fra riksforsamlingen på Eidsvoll, og hva loven sier.

Hva er grunnlovsdagen?

Grunnlovsdagen markerer at Norge fikk sin egen grunnlov 17. mai 1814. Til daglig kaller de fleste dagen bare «17. mai» eller nasjonaldagen, men det offisielle navnet i regelverket er grunnlovsdagen. Feiringen handler om selve Grunnloven: dokumentet som gjorde slutt på eneveldet og slo fast at makten skulle utgå fra folket.

Til forskjell fra de fleste norske merkedager har ikke grunnlovsdagen et kirkelig opphav. Dette er en sivil feiring av folkestyret. Barnetog, korpsmusikk, bunad og flagg preger dagen fra morgen til kveld, uten militærparader eller våpen, for 17. mai skal være barnas og folkets dag.

Når er grunnlovsdagen?

Datoen er fast på 17. mai hvert år, så det eneste som endrer seg, er hvilken ukedag den treffer. Lander grunnlovsdagen på en lørdag eller søndag, forsvinner fridagen inn i helgen for de fleste. Faller den midt i uka, blir det en fridag som bryter opp arbeidsuka, og noen ganger en langhelg. Tabellen viser ukedagen for årene som kommer.

I 2027 og 2032 gir grunnlovsdagen en fridag på mandag, altså en klassisk langhelg. I 2030 treffer den fredag og gir langhelg uten at du trenger å ta ut ferie. Faller 17. mai på en søndag, som i 2026, eller på en lørdag, som i 2031, får de fleste ingen ekstra fridag ut av den. Vil du se hvordan dagen spiller sammen med resten av årets fridager, har vi satt opp hele oversikten over røde dager i 2027.

Historie: riksforsamlingen på Eidsvoll 1814

Grunnloven ble til på rekordtid. Våren 1814 samlet 112 representanter seg til riksforsamling i hovedbygningen på Eidsvoll Verk, valgt fra sokn og militæravdelinger rundt om i landet. De møttes fra 10. april, og på litt over seks uker forhandlet de seg fram til en helt ny statsforfatning.

Selve vedtaket falt raskt mot slutten. Grunnloven ble vedtatt 16. mai, og datert og undertegnet 17. mai 1814. Samme dag valgte forsamlingen enstemmig Christian Frederik til konge. Grunnloven bygde på ideene om folkesuverenitet og maktfordeling, med en lovgivende, en utøvende og en dømmende makt. Den regnes i dag som en av verdens eldste grunnlover som fortsatt er i kraft.

At 17. mai ble en folkefest, kom først senere. Henrik Wergeland regnes som en drivkraft bak feiringen på 1830- og 1840-tallet. Det første barnetoget gikk i Kristiania i 1870 på initiativ fra Bjørnstjerne Bjørnson, under navnet «Smaagutternes Flagtog», med rundt 1800 til 2000 skolegutter i rekkene. Barnetoget ble stående som selve kjernen i den norske 17. mai-tradisjonen.

Slik feires grunnlovsdagen i dag

Dagen begynner tidlig mange steder, med flaggheising, salutt og frokost i hagen. Så er det barnetogene som setter tonen: skoleklasser går bak fanene sine, vinker med flagg og synger, mens skolekorpsene spiller. I Oslo går barnetoget opp Karl Johans gate og forbi Slottet, der kongefamilien hilser fra balkongen. Rundt om i landet følger lokale tog samme mønster i by og bygd.

Bunad og finstas hører dagen til, og maten er en fast del av feiringen: is, pølser, brus og kaker uten den vanlige måtehold. For avgangselevene på videregående er 17. mai også høydepunktet og avslutningen på russefeiringen. Tradisjonen med russeluen startet i 1905, og selve feiringen foregår i dag mest i dagene før grunnlovsdagen. Om ettermiddagen tar mange turen i borgertog eller folketog, før dagen ebber ut med middager og selskap hjemme.

Fri, flagg og status: er 17. mai en helligdag?

Kort svar: ikke i kirkelig forstand. Grunnlovsdagen er offentlig høytidsdag og lovfestet fridag, men den står ikke på listen over helligdager i helligdagsloven. Loven av 26. april 1947 slår fast at «1. og 17. mai er høgtidsdager og skal være jamstelt med søndager, men ikke når det gjelder føresegner om kirkelige handlinger eller helligdagsfreden». Dagen gir altså fri på linje med en søndag, samtidig som helligdagsfreden ikke gjelder med mindre 17. mai tilfeldigvis faller på en søndag. Grunnlovsdagen deler denne statusen med 1. mai, som står i samme lovtekst.

Flaggreglene er derimot klare. Grunnlovsdagen står oppført i flaggforskriften § 4 som «17. mai – Grunnlovsdagen», og det norske flagget heises på offentlige bygg fra morgenen av. På butikkfronten gjelder søndagsreglene. De store dagligvarebutikkene holder som regel stengt, mens kiosker, bensinstasjoner og mindre utsalg kan holde åpent. Vil du vite hvordan flaggdagene skiller seg fra hverandre, har vi en egen guide til norske flaggdager og en oppdatert oversikt over merkedager i appen.

Ofte stilte spørsmål

Er 17. mai en offentlig fridag i Norge? Ja. Grunnlovsdagen er offentlig høytidsdag og lovfestet fridag, jamstelt med søndager etter loven av 26. april 1947. For de fleste betyr det en arbeidsfri dag, uansett hvilken ukedag datoen faller på.

Er grunnlovsdagen en helligdag? Nei, ikke en kirkelig helligdag. Dagen er offentlig høytidsdag, men den er ikke oppført i helligdagsloven, så helligdagsfreden gjelder bare når 17. mai faller på en søndag.

Hvorfor feirer vi 17. mai? Fordi Grunnloven ble datert og undertegnet på Eidsvoll 17. mai 1814. Dagen markerer at Norge fikk sin egen forfatning bygd på folkesuverenitet, og at eneveldet tok slutt.

Er 17. mai flaggdag? Ja. 17. mai står oppført i flaggforskriften § 4 som «17. mai – Grunnlovsdagen», og flagget heises på offentlige bygg.

Hvilken ukedag er 17. mai 2027? 17. mai 2027 faller på en mandag og gir dermed en langhelg. I 2028 lander datoen på en onsdag.

Hovedpunkter

• Grunnlovsdagen er 17. mai og markerer at Grunnloven ble datert og undertegnet på Eidsvoll i 1814.
• Riksforsamlingen på Eidsvoll hadde 112 representanter og vedtok Grunnloven 16. mai, mens Christian Frederik ble valgt til konge 17. mai.
• Dagen er offentlig høytidsdag og lovfestet fridag, jamstelt med søndager etter loven av 26. april 1947, men ingen kirkelig helligdag.
• 17. mai står i flaggforskriften § 4 som grunnlovsdagen, og flagget heises på offentlige bygg.
• Ukedagen skifter årlig: 17. mai 2027 er mandag med langhelg, mens 2026 og 2031 treffer helg uten ekstra fridag.

Vil du ha røde dager, flaggdager og merkedager samlet for hele året, finner du dem i Norsk Kalender.