Grunnlovsdagen

Opprinnelse og navn

Norges Grunnlov ble enstemmig vedtatt av Riksforsamlingen på Eidsvoll Verk 16. mai 1814. Dagen etter, 17. mai, ble dokumentet datert og undertegnet av presidentskapet, og Christian Frederik ble valgt til norsk konge på det selvstendige grunnlaget Grunnloven hadde lagt. Riksforsamlingen — 112 valgte representanter fra borgerstanden, embetsmenn og bønder — hadde arbeidet i seks intensive uker i et land der eneveldet ennå dominerte Europa. Grunnloven slo fast prinsippet om folkesuverenitet, maktfordeling, ytringsfrihet og religiøs frihet, og er i dag verdens nest eldste skriftlige grunnlov fortsatt i bruk etter USAs.

Historie

17. mai-feiringen var i de første årene beskjeden, og under Karl Johans regjeringstid var offentlige markeringer i en periode forbudt — det såkalte Torvslaget i Christiania 17. mai 1829 markerte vendepunktet, og fra 1833 ble feiringen igjen tolerert. Henrik Wergeland var den fremste forkjemperen for nasjonaldagen i 1830- og 40-årene; hans 17. mai-taler i Christiania løftet dagen til allmenn folkefest. Det første barnetoget ble organisert i Christiania i 1870 etter initiativ fra skolebestyrer Peter Qvam, med Bjørnstjerne Bjørnson som forkjemper — Smaagutternes Flagtog samlet 1800–2000 gutter, og praksisen spredte seg raskt til alle skoler i landet. 17. mai er allmenn fridag etter Lov av 26. april 1947 om 1 og 17 mai som høgtidsdager.

Tradisjoner og feiring

Dagen åpner med flaggheising kl. 08.00 og tradisjonell 17. mai-frokost med kaffe, skinke, brødvarer og bløtkake. Barnetoget — barn og lærere fra alle bydels- og bygdeskoler — er dagens kjernearrangement; i Oslo går toget forbi Slottsbalkongen der kongefamilien hilser fra balkongen. Russen — siste års videregående elever — paraderer i sine røde, blå og svarte kjeledresser, og russetoget følger ofte borgerskapets tog. Folkefesten omfatter pølser, is, brus, og 'hipp hipp hurra'-rop på torgene. Kveldens 17. mai-tale på Stortinget og kongefamiliens markering i hagen på Det kongelige slott avrunder dagen.

Når faller dagen

Grunnlovsdagen markeres alltid 17. mai. Datoen er fast og forskyves ikke til ukedag, og dagen er allmenn fridag etter Lov av 26. april 1947 om 1 og 17 mai som høgtidsdager uavhengig av hvilken ukedag den faller på. Norske flagg heises på alle offentlige bygg fra solhøyde til solnedgang. Datoen viser tilbake til 17. mai 1814, da Grunnloven ble undertegnet på Eidsvoll Verk.

Relaterte dager

• Frigjøringsdagen 1945
• Offentlig høytidsdag
• Unionsoppløsningen 1905
• H.M. Kong Harald Vs fødselsdag