Offentlig høytidsdag

Opprinnelse og navn

1. mai som arbeidernes internasjonale solidaritetsdag ble vedtatt på den andre internasjonale sosialistkongressen i Paris i 1889, til minne om Haymarket-affæren i Chicago 1886, der politiet skjøt mot demonstrerende arbeidere. Datoen 1. mai ble valgt fordi den falt sammen med en større amerikansk arbeiderdemonstrasjon i 1886. I Norge ble 1. mai først markert i 1890 av Det norske Arbeiderparti, men det var først etter andre verdenskrig at dagen fikk lovfestet status som offentlig høytidsdag — innført ved Lov av 26. april 1947 om 1 og 17 mai som høgtidsdager.

Historie

Den første 1. mai-feiringen i Norge ble holdt i Christiania (Oslo) i 1890, og fra det året har det vært holdt 1. mai-tog gjennom Oslo nesten hvert år, med få avbrudd under okkupasjonen 1940–45. Etter andre verdenskrig vedtok regjeringen Gerhardsen Lov om 1 og 17 mai som høgtidsdager (26. april 1947 nr. 1) — dagen ble dermed allmenn fridag og 'jamstelt med søndager'. Lov om helligdager og helligdagsfred §3 (1995) gjelder ikke for 1. mai — dagen er offentlig høytidsdag, ikke helligdag, og helligdagsfreden gjelder bare hvis 1. mai faller på en søndag. Hovedaktører bak 1. mai-toget i Oslo i dag er Landsorganisasjonen i Norge (LO) og Norsk Folkehjelp.

Tradisjoner og feiring

1. mai-tog går gjennom alle norske byer og bygder. Hovedtoget i Oslo går fra Youngstorget om formiddagen til Eidsvolls plass eller en annen samleplass; hovedtaler holdes av LO-leder, statsminister eller utvalgte aktivister. Lokale tog holdes i Bergen, Trondheim, Stavanger, Tromsø, Drammen og bygder over hele landet. Røde nelliker er den klassiske 1. mai-blomsten og selges på offentlige plasser; faner og bannere fra fagforeninger og partier bæres i toget. Regjeringen kringkaster 1. mai-tale på NRK, og statsministerens grilling ved siden av festtalere er fast tradisjon. Etter toget samles deltakerne til familielunsj, grillmat og folkefest.

Når faller dagen

Offentlig høytidsdag markeres alltid 1. mai. Datoen er fast og forskyves ikke til ukedag — ukedagen varierer årlig. Dagen er allmenn fridag etter Lov av 26. april 1947 om 1 og 17 mai som høgtidsdager, men er ikke lovfestet helligdag og omfattes derfor ikke av helligdagsfreden i Lov om helligdager og helligdagsfred §3, unntatt hvis 1. mai faller på en søndag.

Relaterte dager

• Grunnlovsdagen
• Frigjøringsdagen 1945
• Kvinnedagen