Julebukk: når går man julebukk, og hvor kommer skikken fra?

Å gå julebukk vil si å kle seg ut og gå fra hus til hus i jula, som oftest i romjula, og be om kaker eller godteri. I dag går mest barn, men skikken er langt eldre enn nisseluene tilsier. Når går man julebukk, hvilke dager i kalenderen gjelder det, og hvor kommer den rare bukken fra? Tradisjonelt kunne sesongen strekke seg fra luciadagen 13. desember helt til tjuendedag jul 13. januar. Nedenfor finner du dagene år for år, den norrøne opprinnelsen, og hvordan skikken gikk fra skummel utkledning til snille barn på døra.

Hva er julebukk?

Ordet julebukk dekker to ting. Det ene er skikken: Store norske leksikon beskriver julebukken som «en utkledd person, som oftest barn og flere i følge, som i romjula går fra hus til hus og ber om kaker eller godteri». Det andre er halmbukken, en pyntefigur flettet av strå med bøyde horn, som mange fortsatt setter fram til jul.

De to henger sammen gjennom bukken selv. Både utkledningen og pyntefiguren peker tilbake på geita som symbol i den gamle midtvinterfeiringen. Den utkledde julebukken bar ofte et geitehode på en stang, mens halmbukken er en stilisert utgave av det samme dyret. Det er skikken «å gå julebukk» de fleste tenker på når de søker etter ordet, og det er den denne artikkelen følger gjennom kalenderen.

Når går man julebukk?

Julebukken hører hjemme i romjula, altså dagene mellom 2. juledag og nyttår. Store norske leksikon skriver at «denne skikken kunne starte 13. desember og vare til tjuendedag eller trettendedag jul». Med andre ord åpnet sesongen på luciadagen og varte til jula ble båret ut. Nyttårsaften var en av kveldene da flest gikk, og i Bergen var det særlig knyttet til årsskiftet.

Julebukk-skikken har ingen fast dato, men den beveger seg innenfor et fast vindu i kalenderen. Her er dagene som rammer inn sesongen, med ukedag for jula 2026/2027:

Trettendedag jul er den trettende dagen regnet fra første juledag og faller på 6. januar, som også er helligtrekongersdag. Tjuendedag jul er den tjuende dagen, 13. januar, og markerte tradisjonelt at jula var over. Vil du se hvordan hele mellomjula henger sammen, går den nærmere gjennom i romjul.

Opprinnelsen: Tors bukker og kornbukken

Bukken i jula er eldre enn den kristne høytiden. En forklaring knytter den til norrøn mytologi og guden Tor, som kjørte over himmelen med vogna trukket av de to bukkene Tanngnjost og Tanngrisner. Store norske leksikon forteller at bukkene kunne slaktes og spises, men «dør, men gjenoppstår når Tor svinger hammeren over dem». Tanken om et dyr som vender tilbake til livet passet inn i midtvinteren, da lyset og året skulle fødes på nytt.

En annen tråd går til jordbruket. Julegeita ble oppfattet som en kornbukk, en ånd som holdt til i det siste kornbandet på åkeren og sikret god vekst neste år. Å ta vare på bukken gjennom jula var å ta vare på grøden. Da julebukken senere gikk fra gård til gård, bar den med seg noe av denne eldre betydningen: fruktbarhet, årsvekslinger og håpet om at det som visnet, skulle spire igjen.

Utkledningen selv slekter på den europeiske mummeskikken, der folk gikk maskert og lot andre gjette hvem de var. Julebukken ble også koblet til oskoreia, det uhyggelige følget som ifølge folketroa fór gjennom lufta i mørketiden.

Fra skummel utkledning til snille barn

Fram til 1800-tallet var julebukken alt annet enn barnevennlig. Det var stort sett unge voksne som gikk, og de «gjorde seg stygge og ugjenkjennelige» med masker og fillete klær. Følget kunne ledes av en skikkelse med et stort, klaprende geitehode på en stang, og besøket var en blanding av moro, skrekk og litt fyll.

Fra slutten av 1800-tallet ble skikken mildere. Store norske leksikon skriver at «pekene til julebukkene ble mer harmløse», og barna overtok gradvis for de voksne. Utover 1900-tallet forsvant også den fulle maskeringen: «julebukkene tok gjerne på seg nisseluer» i stedet for å skjule ansiktet helt. Dermed ble en litt truende gjest til et hyggelig innslag i mellomjula.

Julebukk i kalenderen: røde dager rundt skikken

Selve julebukk-dagene er ingen offisielle helligdager. Det finnes ingen lov som gir fri for å gå julebukk, og ingen egen flaggdag. Til gjengjeld lever skikken midt i et tett knippe faste merkedager, og flere av dem er røde dager. Første og andre juledag er helligdager, det samme er nyttårsdag og trettendedag jul. Julaften og nyttårsaften er derimot vanlige hverdager i lovens forstand, selv om mange har fri.

Denne blandingen forklarer hvorfor julebukken passer så godt i romjula: uka mellom jul og nyttår er full av fridager uten et stramt program, akkurat rommet en utkledd gjeng trenger. Vil du se hvilke av dagene som er røde, finner du hele oversikten under helligdager. Du kan også holde styr på jula, romjula og resten av merkedagene i Norsk Kalender, som samler høytids- og merkedagene på ett sted.

Ofte stilte spørsmål

Når går man julebukk? I romjula, altså dagene mellom 2. juledag 26. desember og nyttår. Tradisjonelt kunne sesongen starte alt på luciadagen 13. desember og vare til tjuendedag jul 13. januar.

Hva sier man når man går julebukk? Barna synger gjerne en julesang på døra og får kaker eller godteri tilbake. Før i tiden ba de voksne julebukkene også om mat og drikke, og oppgaven for de som åpnet, var å gjette hvem som gjemte seg bak masken.

Hvorfor heter det julebukk? Fordi bukken, geita, var selve symbolet. Den utkledde bar ofte et geitehode på en stang, og skikken bygger på en eldre midtvinterbukk knyttet til korn, fruktbarhet og den norrøne forestillingen om Tors bukker.

Er julebukk det samme som halmbukken? Nei, men de deler opphav. Halmbukken er pyntefiguren av strå, mens «å gå julebukk» er skikken der utkledde folk går fra hus til hus. Begge bygger på bukken som julesymbol.

Går folk fortsatt julebukk? Ja, men mindre enn før. I en undersøkelse fra 2017 svarte 14 prosent at de selv eller barna deres skulle gå julebukk, og skikken har vært på retur siden 1980-tallet.

Hovedpunkter

• Å gå julebukk er å kle seg ut og gå fra hus til hus i romjula for å be om kaker eller godteri, i dag mest blant barn.
• Sesongen har ingen fast dato, men kunne strekke seg fra luciadagen 13. desember til tjuendedag jul 13. januar.
• Bukken bygger på en eldre midtvinterfigur: kornbukken fra jordbruket og Tors to bukker fra norrøn mytologi.
• Fram til 1800-tallet gikk voksne maskert og ugjenkjennelige; siden overtok barna, og nisseluer erstattet de skumle maskene.
• Julebukk-dagene er ingen egne helligdager, men ligger midt i romjulas knippe av røde dager.