Månedene i året: navn, opprinnelse og antall dager

Året har tolv måneder, og navnene deres er nesten to tusen år gamle. De fleste kommer fra den romerske kalenderen: noen er oppkalt etter guder som Janus og Mars, to etter herskerne Julius Caesar og Augustus, og de fire siste er egentlig bare tallord. Derfor betyr september «sju» selv om måneden ligger som nummer ni. Her er hele rekken fra januar til desember, hvor hvert navn kommer fra, de gamle norske månedsnavnene, og hvorfor månedene har ulikt antall dager.

Månedenes navn og rekkefølge

Rekkefølgen har ligget fast i den formen vi kjenner siden Julius Caesar reformerte kalenderen i år 46 før vår tidsregning. Kalenderen vi bruker i dag, er den gregorianske kalenderen, men månedsnavnene og lengdene er arvet nesten uendret fra romerne.

Navn etter romerske guder og keisere

De seks første månedsnavnene stammer fra romersk religion. Januar er oppkalt etter Janus, romersk gud for all begynnelse, guden med to ansikter som ser både bakover og framover. Februar har navnet sitt etter februa, redskaper som ble brukt til renselse under den romerske festen lupercalia 15. februar. Den tredje måneden var viet krigsguden: mars kommer av latin Martius og var helliget Mars.

April er mer omstridt. Store norske leksikon nevner det latinske verbet aperire, «å åpne», altså måneden som åpner for våren, men også en indoeuropeisk rot for «etter» og det etruskiske navnet Apru for gudinnen Afrodite som mulige forklaringer. Mai er genitiv av gudenavnet Maius, og en fest for guden og gudinnen Maia ble feiret 1. mai. Juni er på sin side en avledning av gudinnen Juno, Jupiters hustru.

To måneder bærer navn etter virkelige personer. Juli het opprinnelig quintilis, «den femte», men ble oppkalt etter Julius Caesar, som ble født i denne måneden. August het sextilis, «den sjette», helt til den ble omdøpt etter keiser Augustus og samtidig fikk 31 dager i stedet for 30.

Hvorfor betyr september «sju»?

De fire siste månedsnavnene er tallord som ikke stemmer med plasseringen. September betyr sju, oktober åtte, november ni og desember ti, mens de ligger som nummer ni, ti, elleve og tolv. Forklaringen er at den eldre romerske kalenderen begynte året med mars. Da var september faktisk årets sjuende måned, derav navnet, fulgt av oktober som den åttende, november som den niende, av latin novem, og desember som den tiende, av decem, «ti».

Året hadde til å begynne med bare ti måneder. Ifølge tradisjonen føyde kong Numa Pompilius januar og februar til de opprinnelige ti månedene og la dem i starten av året. Tallnavnene fulgte med uendret og ble aldri rettet opp da månedene ble skjøvet to plasser bakover. Slik henger en to tusen år gammel forskyvning fortsatt igjen i kalenderen.

De gamle norske månedsnavnene

Før de latinske navnene tok over, brukte man i Norge egne navn som ofte var knyttet til årstid og gjøremål. Torre er et gammelt navn på vintermåneden etter julemåneden, fra omkring midten av januar til midten av februar. Måneden etter torre het gjø, av norrønt gói, og begge navnene lever fortsatt videre i rim og vers.

Sporene etter den gamle tidsregningen sitter i primstaven, den norske evighetskalenderen skåret i tre. Selve ordet kommer av det latinske primatio lunæ, «nymåne», og staven var opprinnelig et redskap for å holde styr på messedagene. På primstaven markerte bøndene merkedager og årstidsskifter, ikke nummererte måneder. Vil du se hvordan den fungerte, har vi skrevet en egen artikkel om primstaven.

Hvorfor har månedene ulikt antall dager?

Månedene varierer mellom 28 og 31 dager. Almanakk for Norge fordeler dem slik: fire måneder med 30 dager, sju med 31, og én med 28, altså februar, som får 29 i skuddår. Fordelingen kan virke tilfeldig, men den henger sammen med kalenderens historie.

Februar ble den korteste fordi den kom sist inn i den romerske kalenderen. Den ble måneden der ekstra dager kunne skytes inn for å få kalenderen til å stemme med solåret, en rolle den beholdt som skuddårsmåned. Da august ble oppkalt etter Augustus, fikk måneden 31 dager i stedet for 30, etter tradisjonen for at keiserens måned ikke skulle være kortere enn Caesars juli. Regelen for når februar får en ekstra dag, forklarer vi i artikkelen om skuddår.

Vanlige spørsmål

Hvorfor betyr september sju når det er den niende måneden? Fordi det romerske året opprinnelig begynte med mars. September var da årets sjuende måned. Da januar og februar ble lagt til i starten, ble navnet stående uendret to plasser for tidlig.

Hvor mange dager har hver måned? Sju måneder har 31 dager (januar, mars, mai, juli, august, oktober, desember), fire har 30 dager (april, juni, september, november), og februar har 28, eller 29 i skuddår. En vanlig huskeregel er å telle på knokene: hver knoke er en måned med 31 dager, og hvert søkk mellom dem en kortere måned.

Hvem har månedene navn etter? Januar til juni er oppkalt etter romerske guder og fester, juli og august etter Julius Caesar og keiser Augustus, mens september til desember er tallordene sju til ti fra latin.

Har året alltid begynt i januar? Nei. I den eldre romerske kalenderen begynte året i mars. Januar ble regnet som årets første måned da kong Numa Pompilius la den til sammen med februar.

Hovedpunkter

• De tolv månedsnavnene kommer fra den romerske kalenderen: guder og fester, to herskere, og fire tallord.
• September til desember betyr sju til ti fordi det romerske året først begynte i mars.
• Julius Caesar og keiser Augustus ga navn til juli og august, og Augustus fikk 31 dager til sin måned.
• Februar er kortest fordi den kom sist inn i kalenderen og ble skuddårsmåneden.
• Torre og gjø er gamle norske månedsnavn som fortsatt lever videre i rim.
• Vil du se hele året i sammenheng, finner du månedene, helligdagene og hele kalenderen samlet hos Norsk Kalender.