Mikkelsmesse: dato 29. september, betydning og merkedag

Mikkelsmesse faller tirsdag 29. september 2026 og onsdag 29. september 2027. Dagen er minnedagen for erkeengelen Mikael, og i det gamle bondeåret var den fristen for å få avlingen i hus og buskapen ned fra fjellet. I dag er mikkelsmesse en valgfri kirkelig merkedag, ikke rød dag. Under står datoene fram til 2031, betydningen og plassen dagen har i primstaven.

Hva er mikkelsmesse?

Mikkelsmesse er messedagen for erkeengelen Mikael. Navnet er satt sammen av Mikael og «messe», gudstjenesten som ble holdt til hans ære, og på latin het festen Festum archangeli Michaelis. Den norske kirke skriver at «mikkelsmesse er viet erkeengelen Mikael og alle engler».

Mikael har en høy rang i kristen tradisjon. Bibelen nevner mange engler, men bare to blir kalt erkeengler ved navn: Gabriel og Mikael. I norsk middelalder sto Mikael sterkt, og kirken peker på at «hele 20 av til sammen 28 Mikaels-kirker i Norge befinner seg i Oslofjord-området og det sentrale Østland». Mange av dem ble reist på høyder eller i fjell, i tråd med Mikaels rolle som himmelsk vokter.

Når er mikkelsmesse?

Mikkelsmesse har fast dato: 29. september hvert år. Den norske kirke markerer dagen «29. september eller den søndagen som faller nærmest til den datoen», slik at feiringen ofte legges til en søndagsgudstjeneste. Selve merkedagen ligger likevel fast på den 29.

Datoen står stille fordi mikkelsmesse er en helgenfest knyttet til en kalenderdag, ikke en bevegelig høytid som følger påsken. Slik skiller den seg fra dagene i påskeuken, som flyttes fra år til år. I 2030 faller mikkelsmesse på en søndag, og da smelter merkedagen og kirkens nærmeste søndag sammen.

Mikkelsmesse i primstaven og bondeåret

For bonden var mikkelsmesse først og fremst en frist. Store norske leksikon skriver at «"Knut med ljåen" (10. juli) varslet for eksempel om at det var tid for å starte slåtten, og avlingen skulle være i hus til mikkelsmesse (29. september)». Til denne dagen skulle sauene være hentet ned fra fjellet, buskapen samlet og innhøstingen ferdig. Dagen lukket sommerhalvårets arbeid.

På primstaven, den norske trekalenderen, fikk mikkelsmesse egne tegn. Det vanligste er et vingesymbol som viser til Mikael som engel, ofte satt sammen med et kors. Noen staver bruker en skålvekt, et bilde på den middelalderske forestillingen om at Mikael veier menneskenes gjerninger på dommens dag. Symbolet gjorde dagen lett å kjenne igjen for folk som ikke leste, og knyttet den samtidig til en konkret frist i arbeidsåret.

Mikkelsmesse markerte overgangen mot vinterhalvåret. Primstavens vinterside begynte formelt 14. oktober, men den praktiske vendingen kom rundt mikkelsmesse, når dyra var i hus og utearbeidet tok slutt. Dagen ordnet også arbeidsforholdene: «Noen steder var også mikkelsmesse flyttetid for tjenerne», altså tiden da tjenestefolk kunne skifte husbond.

Historie: fra helligdag til valgfri merkedag

Mikkelsmesse var lenge en offisiell helligdag i Norge. Store norske leksikon skriver at dagen «var en helligdag helt frem til festdagsreduksjonen i 1770», da eneveldet strøk en rekke helgendager fra kalenderen for å øke antallet arbeidsdager. Den samme reduksjonen tok blant annet allehelgensdag ut av kalenderen.

Reformen fjernet den offisielle statusen, men ikke skikken. Dagen «ble likevel fortsatt feiret blant folk flest», for fristene i bondeåret gjaldt uansett hva øvrigheten bestemte. Mikkelsmesse levde videre som merkedag i almanakken og i folketradisjonen gjennom hele 1800-tallet.

I nyere tid fikk dagen en oppreisning i kirken. I 1999 gjeninnførte Den norske kirke mikkelsmesse som en valgfri helligdag i kirkeårets liste over merkedager. Statusen er valgfri: den enkelte menighet velger selv om den vil markere dagen, og feiringen faller ofte sammen med en høsttakkefest med opplegg for barn og unge.

Mikkelsmesse i folketro og værmerker

Til kvelden før merkedagen var det knyttet mye frykt. Store norske leksikon skriver at «det var mye redsel knyttet til mikkelsmessenatt», og at alle husdyra da skulle stå trygt under tak. Flere steder trodde folk at ugunstig vind natten til mikkelsmesse kunne føre med seg «urnaut» eller «havokser» som åt opp dyr og fôr. Bak overtroen lå den samme praktiske kjernen som ellers i bondeåret: buskapen måtte være berget før vinteren.

Dagen ble også brukt til å spå været. En gammel regel fra Sør-Norge sa at «så mange dager det lå rim på marken før mikkelsmesse, så mange dager skulle det ligge rim på marken etter gauksmesse (1. mai)». Frostnettene om høsten skulle med andre ord speiles i vårens frostnetter et halvår seinere. Slike værmerker bandt de faste merkedagene sammen til et årshjul der høsten varslet om våren.

Er mikkelsmesse rød dag?

Mikkelsmesse er ikke rød dag. Den står ikke i loven om helligdager, gir ingen lovfestet fri og er en helt vanlig arbeidsdag. En valgfri kirkelig merkedag betyr at kirken kan holde gudstjeneste, men dagen har ingen sivil status som fridag.

Det skiller mikkelsmesse fra de faste røde dagene om høsten. Vil du se hvilke dager som faktisk gir fri, samler oversikten over norske helligdager alle sammen. Mikkelsmesse hører til gruppen gamle merkedager som fortsatt lever i kalenderen uten å gi arbeidsfri, på linje med flere av dagene rundt høstjevndøgn.

Ofte stilte spørsmål

Når er mikkelsmesse i 2027? Mikkelsmesse er onsdag 29. september 2027. Datoen er fast hvert år, mens kirken kan legge markeringen til den nærmeste søndagen.

Hva betyr mikkelsmesse? Ordet betyr Mikaels messe. Det er messedagen for erkeengelen Mikael, som kirken feirer sammen med alle englene.

Er mikkelsmesse en fridag? Nei. Mikkelsmesse er en valgfri kirkelig merkedag, ikke en offentlig helligdag, og gir ingen lovfestet arbeidsfri.

Hvorfor er mikkelsmesse nettopp 29. september? Datoen er den gamle festdagen for erkeengelen Mikael i den vestlige kirkekalenderen. I bondesamfunnet ble den samtidig fristen for å ha avlingen i hus.

Feires mikkelsmesse fortsatt i Norge? Ja. Etter at Den norske kirke gjeninnførte dagen i 1999, markerer mange menigheter den med gudstjeneste, ofte i forbindelse med en høsttakkefest.

Hovedpunkter

• Mikkelsmesse har fast dato 29. september og er minnedagen for erkeengelen Mikael og alle englene.
• I bondeåret var dagen fristen for innhøsting og for å hente buskapen ned fra fjellet, og den lukket sommerhalvårets arbeid.
• På primstaven ble mikkelsmesse merket med vinger eller en skålvekt, symboler for engelen og for veiingen av menneskenes gjerninger.
• Dagen var offisiell helligdag fram til festdagsreduksjonen i 1770, men ble feiret videre blant folk.
• Den norske kirke gjeninnførte mikkelsmesse som valgfri merkedag i 1999; den er ikke rød dag og gir ingen arbeidsfri.