Stjernebildet Orion: Orions belte på vinterhimmelen

Orion er det mest iøynefallende stjernebildet på den norske vinterhimmelen. Du kjenner det igjen på de tre stjernene som står på rekke i midten, Orions belte. Fra Norge ser du Orion i sør på kveldene fra desember til mars, og høyest står det i januar. Beltet fungerer som en peker: fulgt den ene veien treffer du Sirius, fulgt den andre veien finner du den rødlige stjernen Aldebaran. Rundt beltet lyser de to klareste stjernene i bildet, hvite Rigel og røde Betelgeuse.

Når og hvor ser du Orion fra Norge?

Orion ligger omkring himmelekvator og hører vinter- og vårhimmelen til. At stjernebildet står rett over ekvatorlinjen på himmelen har en praktisk følge: Orion kommer opp rett i øst og går ned rett i vest, og det når middels høyt opp når det står i sør. Fra Oslo-breddegrad løfter beltet seg rundt 30 grader over horisonten på det høyeste, altså en god del høyere enn Sirius, som så vidt kommer over hustakene i sør.

Kveldene midtvinters gir de beste forholdene. På en januarkveld står Orion høyt i sør ved 21–22-tiden, etter å ha kommet opp i sørøst tidligere på kvelden. Tabellen under viser hvor du finner bildet gjennom sesongen:

Du trenger verken kikkert eller et bekmørkt landskap for å kjenne igjen hovedformen. De sju–åtte klareste stjernene lyser kraftig nok til å synes fra en opplyst by. En kikkert gjør bare detaljene under beltet tydeligere.

Slik finner du Orion og beltet

Begynn med beltet. De tre stjernene Alnitak, Alnilam og Mintaka står tett sammen på en kort, skrå rekke, og den rette linja mellom dem er selve kjennemerket. Alle tre er blå superkjemper av rundt andre størrelsesklasse, og de tilhører den samme unge stjernefamilien, Orion OB1.

Beltet er også en veiviser til nabostjernene. Forlenger du linja gjennom beltet mot sørøst, peker den omtrent mot Sirius, himmelens klareste stjerne, mens den samme linja trukket motsatt vei, mot nordvest, lander på den rødlige Aldebaran i Tyren. Slik binder beltet sammen tre av de mest iøynefallende punktene på vinterens stjernehimmel. Finner du beltet, finner du resten.

Stjernene i Orion

De fire ytterstjernene danner et stort, skjevt rektangel rundt beltet. Betelgeuse markerer den ene skulderen og Bellatrix den andre, mens Rigel og Saiph utgjør de to føttene nederst. Beltet henger midt imellom.

Rigel er den mest lyssterke stjernen i Orion, med en tilsynelatende størrelsesklasse på 0,1, og den lyser i en hvit farge. Bellatrix, den andre skulderen, lyser blåhvitt med størrelsesklasse 1,7. Betelgeuse er det motsatte: en rød superkjempe med en radius 700 til 900 ganger sola. Den er en variabel stjerne, og lysstyrken svinger mellom 0,2 og 1,5. Vinteren 2019–2020 falmet den uvanlig mye og sank en periode godt nedover lista over de klareste stjernene.

Betelgeuse kommer en gang til å ende som en supernova. Astronomene vet ikke når stjernen vil eksplodere; det kan dreie seg om titusener av år fram i tid. Når det skjer, blir den en stund synlig på daghimmelen, uten at det utgjør noen fare for livet på jorda. Inntil da er den den røde prikken øverst i stjernebildet, lett å skille fra de blåhvite naboene.

Orionnebulosa og Orions sverd

Under beltet henger en kort rekke svakere stjerner som kalles Orions sverd. Midt i sverdet ligger Oriontåken, en emisjonståke som er svakt synlig med det blotte øye. I kikkert ser den ut som en lysende tåkedott, og den er et av de nærmeste områdene der nye stjerner blir født akkurat nå. Dette er det enkleste stedet på himmelen å se en stjernetåke uten utstyr, forutsatt en klar og mørk kveld.

Rett ved beltestjernen Alnitak ligger dessuten den berømte Hestehodetåken, en mørk støvsky formet som et hestehode. Den krever teleskop eller et langt kamerabilde og er ikke noe for det blotte øye, men den hører med til det tetteste og mest fotograferte hjørnet av Orion.

Orion i norsk tradisjon og på pengesedlene

Orion har båret flere navn her i landet. I norrøn tid ble beltet kalt Fiskikarlar, «fiskerne», og senere er de tre stjernene også kjent som Jakobsstaven. I samisk tradisjon heter beltet Gállábártnit, et navn som i samisk mytologi hører til tre sønner. De tre stjernene på rekke har altså fått mening i flere kulturer uavhengig av hverandre.

Stjernebildet har til og med havnet i lommeboka. På baksida av 100-kronesetelen er Orion tegnet inn i hvite linjer, og Norges Bank begrunner valget med at Orion er det stjernebildet som lyser sterkest og kan ses fra begge halvkuler. Mønsteret på seddelen er gjengitt slik det ser ut rundt 10 grader nord for ekvator, så sett fra Norge vil Orion ha en annen orientering enn bildet på setelen.

Stjernebildet gir også navn til en årlig stjerneskuddsverm. Orionidene har sitt maksimum omkring 21. oktober, når jordas bane passerer gjennom støv fra Halleys komet. Da ser det ut som om stjerneskuddene stråler ut fra den øvre delen av Orion.

Ofte stilte spørsmål

Når ser jeg Orion fra Norge? På kveldene fra desember til mars, i den sørlige delen av himmelen. Høyest og mest lettvint står bildet i januar, rundt klokka 21–22.

Hvor er Orions belte, og hva peker det mot? Beltet er de tre stjernene på rekke midt i bildet. Følger du linja mot sørøst, treffer du Sirius; følger du den mot nordvest, finner du Aldebaran i Tyren.

Kommer Betelgeuse til å eksplodere? Ja, en gang blir den en supernova, men ingen vet når. Det kan ligge titusener av år fram i tid, så i praksis lyser den rødt på vinterhimmelen i uoverskuelig framtid.

Hva er den klareste stjernen i Orion? Rigel, med en størrelsesklasse på 0,1. Betelgeuse er nest klarest, men lyset varierer, og i perioder kan de to bytte plass.

Kan jeg se Orionnebulosa uten kikkert? Ja, så vidt. En klar, mørk kveld skimter du den som en svak tåkeflekk midt i Orions sverd under beltet. En kikkert gjør den langt tydeligere.

Vil du følge med på vinterhimmelen og merkedagene som hører årstiden til? De ligger i kalenderen vår.

Hovedpunkter

• Orion er vinterhimmelens mest gjenkjennelige stjernebilde og ses i sør på kveldene fra desember til mars, høyest i januar.
• Orions belte er tre stjerner på rekke; linja gjennom beltet peker mot Sirius den ene veien og mot Aldebaran den andre.
• Rigel er den klareste stjernen i bildet (hvit, størrelsesklasse 0,1), mens Betelgeuse er en rød superkjempe med varierende lysstyrke.
• Betelgeuse ender en gang som supernova, men tidspunktet er ukjent og kan ligge titusener av år fram i tid.
• Under beltet ligger Orions sverd med Oriontåken, som er svakt synlig uten kikkert en mørk kveld.