Sirius: nattehimmelens klareste stjerne og hundedagene

Sirius er den klareste stjernen på nattehimmelen, og fra Norge ser du den lavt i sør på vinterkveldene. Du finner den ved å forlenge Orions belte mot sørvest. Stjernen lyser med en tilsynelatende størrelsesklasse på −1,46, ligger 8,6 lysår unna og har en hvit dverg som følgesvenn. Den har også gitt navn til et begrep i kalenderen: hundedagene, perioden fra 23. juli til 23. august.

Når og hvor ser du Sirius fra Norge?

Sirius hører vinterhimmelen til. Stjernen står drøyt 17 grader sør for himmelekvator, så den kommer aldri høyt over horisonten så langt nord som i Norge. Fra Oslo-breddegrad når den bare rundt 13 grader opp når den står høyest i sør. Nettopp fordi den står så lavt, går lyset gjennom et tykt lag atmosfære, og mange opplever at Sirius funkler kraftig og skifter mellom rødt, hvitt og blått.

Den enkleste veien til stjernen går via Orion. Orions belte forlenget mot sørvest treffer Sirius, på samme måte som de to fremste stjernene i Karlsvogna peker mot Nordstjernen. Sammen med Procyon i Lille hund og Betelgeuse i Orion danner Sirius vintertriangelet, et stort trekantmønster som fyller den sørlige kveldshimmelen midtvinters. De lange, mørke vinterkveldene gir de beste forholdene. Du trenger verken kikkert eller et mørkt landskap for å se selve stjernen, for Sirius lyser kraftig nok til å synes fra en opplyst by. En kikkert gjør bare funklingen og fargeskiftet tydeligere.

Hva er Sirius?

Sirius er den mest lyssterke stjernen på himmelen, med en tilsynelatende størrelsesklasse på −1,46. Den ligger 8,6 lysår unna og er den femte nærmeste stjernen vi kjenner. Av stjernene du kan se med det blotte øye fra nordlige breddegrader, er ingen nærmere enn Sirius, bortsett fra sola. Dette er en hovedseriestjerne av spektralklasse A1 med en overflatetemperatur på rundt 10 000 kelvin, dobbelt så tung som sola og 1,7 ganger så stor. Den høye temperaturen gir stjernen en blåhvit farge, for de varmeste stjernene lyser blått og de kjøligere rødt.

Stjernen markerer snuten på Store hund (Canis Major) og er det klart sterkeste lyspunktet i stjernebildet. Derfra kommer kallenavnet Hundestjernen. Den er en av de mest iøynefallende i vinterens stjernebilder, og i norrøn himmel bar den også navnet Lokabrenna, «brenning utført av Loke» eller «Lokes fakkel».

Følgesvennen Sirius B

Sirius ser ut som én stjerne, men består av to. Den tyske astronomen Friedrich Bessel beregnet i 1844 at Sirius måtte ha en ukjent følgesvenn, for stjernen beveget seg i små buer over himmelen i stedet for rett fram. Følgesvennen ble først sett 31. januar 1862, mens Alvan Graham Clark prøvde ut en ny kikkert.

Sirius B er en hvit dverg, en utbrent stjernerest med omtrent samme masse som sola presset sammen til størrelsen av jorda. De to kretser om et felles tyngdepunkt med en periode på 50,1 år, og den lyssterke Sirius A overstråler dvergen omkring tusen ganger. Dvergen drukner derfor i lyset fra naboen, og det trengs et stort teleskop og en kveld med rolig luft for å skille de to fra hverandre.

Sirius er ikke Nordstjernen

En vanlig forveksling er å tro at den klareste stjernen også er Nordstjernen. Slik er det ikke. Sirius er den sterkeste stjernen på himmelen, men den står lavt i sør og glir over himmelen i løpet av natten, slik sola og månen gjør. Nordstjernen er langt svakere, men står nesten stille rett over nord, og det er derfor den egner seg til å finne retningen. Sirius forteller deg at det er vinter, mens Nordstjernen forteller deg hvor nord er.

Hundedagene: stjernen i kalenderen

Sirius er den eneste stjernen som har gitt navn til en fast periode i den norske almanakken. Hundedagene varer fra 23. (24.) juli til 23. (24.) august, og navnet kommer fra latin dies caniculares, etter Canicula, det romerske navnet på nettopp Sirius. I Norge heter perioden også røtmåneden, et navn som fremdeles brukes på Østlandet.

Opphavet ligger i det gamle Egypt. Der falt Sirius' første morgenoppgang for året, den heliakiske oppgangen, sammen med at Nilen begynte å stige og den varmeste tiden satte inn. Folk trodde stjernen forårsaket heten. Sirius har ingen reell virkning på vær eller temperatur på jorda, og sammenfallet var tilfeldig. På grunn av presesjonen, jordaksens langsomme dreining, har tidspunktet for oppgangen dessuten flyttet seg siden antikken. Datoene står likevel fast i kalenderen som en levning fra den gangen stjernen og sommervarmen fulgtes ad.

Et paradoks følger med: i Norge ser du ikke Sirius i løpet av hundedagene. Midt på sommeren står stjernen på himmelen om dagen, sammen med sola, og de lyse nettene skjuler den uansett. Først utover høsten og vinteren vender den tilbake til kveldshimmelen. Perioden har altså navn etter en stjerne som er borte fra den norske sommernatten.

Ofte stilte spørsmål

Er Sirius den klareste stjernen på himmelen? Ja. Med en størrelsesklasse på −1,46 er Sirius den klareste stjernen på nattehimmelen. Bare sola og månen, og av og til planetene Venus og Jupiter, lyser sterkere.

Hvorfor kalles Sirius hundestjernen? Sirius ligger i stjernebildet Store hund (Canis Major) og er den sterkeste stjernen der. Fra hunden kommer både kallenavnet Hundestjernen og kalenderbegrepet hundedagene.

Når ser jeg Sirius fra Norge? På kveldene fra desember til mars, lavt i den sørlige himmelen. Forleng Orions belte mot sørvest, så treffer du den.

Hvorfor blinker Sirius så kraftig? Fordi stjernen står lavt i sør fra Norge, går lyset gjennom mye luft. Uroen i atmosfæren får den til å funkle og skifte farge mer enn stjerner som står høyt på himmelen.

Hvor langt unna er Sirius? 8,6 lysår, altså den femte nærmeste stjernen vi kjenner. Lyset du ser i kveld, forlot stjernen for drøyt åtte år siden.

Vil du holde styr på merkedager og perioder som hundedagene? De ligger i kalenderen vår.

Hovedpunkter

• Sirius er nattehimmelens klareste stjerne, med en størrelsesklasse på −1,46 og en avstand på 8,6 lysår.
• Fra Norge ser du den lavt i sør på vinterkvelden; forleng Orions belte mot sørvest for å finne den.
• Stjernen er dobbel: Sirius A og den hvite dvergen Sirius B kretser om hverandre på 50,1 år.
• Sirius ligger i Store hund og kalles Hundestjernen; i norrøn tradisjon het den Lokabrenna.
• Hundedagene, 23. juli til 23. august, har navn etter Sirius, men stjernen påvirker ikke været på jorda.