Ukedagene: hvor navnene kommer fra og hvorfor

De sju ukedagene har navn som er nesten to tusen år gamle, og fem av dem bærer navnet til en norrøn gud. Mandag og søndag er oppkalt etter månen og solen, tirsdag etter krigsguden Ty, onsdag etter Odin, torsdag etter Tor og fredag etter gudinnen Frigg. Lørdag skiller seg ut og betyr vaskedag. Bak navnene ligger en romersk planetuke som germanske folk oversatte til sine egne guder. Her er hvor hvert navn kommer fra, hvorfor rekkefølgen ser ut som den gjør, og hvorfor Norge regner mandag som ukas første dag.

Ukedagenes navn og opprinnelse

Seks av navnene har en klar romersk motpart, der en planet og en gud deler dag. Bare lørdag bryter rekken. De norrøne navnene er en oversettelse: da den sju dager lange uken kom nordover, byttet man de romerske gudene ut med de germanske som lignet mest.

Fra romersk planetuke til norrøne guder

Uken med sju dager ble ikke funnet opp her hjemme. Den oppsto i Kaldea/Babylon eller Egypt, der sju himmellegemer ble sett som guder som hersket over hver sin dag. Romerne overtok ordningen og ga dagene navn etter de sju planetguddommene: månen, Mars, Merkur, Jupiter, Venus, Saturn og solen. I dette systemet hersket hver guddom både over en dag og over bestemte timer av døgnet, en forestilling som knyttet planetene og ukedagene tett sammen.

Da navnene nådde de germanske folkene, ble de ikke bare lånt, men omtolket. Forskerne kaller det interpretatio germanica: hver romersk gud ble erstattet med den germanske guden som lå nærmest i rolle. Mars er krigsgud, slik Tyr er; Merkur blir sammenlignet med Odin; Jupiter, med lyn og torden, ligner Tor; og Venus er kjærlighetsgud, det er Frigg også. Mandag og søndag trengte ingen slik oversettelse, siden månen og solen er de samme overalt.

Når byttet skjedde, er omstridt. Én forklaring er at navnene oppsto blant germanske folk omkring år 300. En annen er at sjudagersuken først kom nordover med kristendommen flere hundre år senere. Sikre skriftlige kilder fra den tidligste tiden finnes ikke, så tidfestingen bygger mer på språklige spor enn på skrevne vitnesbyrd.

Krigsguder, tordenguder og en kjærlighetsgudinne

Tirsdag har navn etter krigsguden Ty (Týr), og svarer til latin dies Martis, Mars' dag. Begge var guder for kamp, og oversettelsen fra Mars til Ty fulgte betydningen tett.

Onsdag kommer av norrønt óðinsdagr, «Odins dag», og motsvarer dies Mercurii, «Merkurs dag». At Odin havnet på Merkurs plass, kan virke rart, men begge ble regnet som ferdes- og formidlingsguder. Da kristendommen kom, ble Odins navn fjernet fra dagen i flere språk. Tysk sier Mittwoch, «midtuke», mens engelsk beholdt gudenavnet i Wednesday.

Torsdag har fått navn etter den norrøne guden Tor. Hos romerne var dagen viet guden Jupiter (latin dies Jovis), som i likhet med Tor var en tordengud. Her passet oversettelsen usedvanlig godt, for både Tor og Jupiter rådde over lyn og torden.

Fredag er oppkalt etter en gudinne. Forleddet gjengir gudinnenavnene Frigg (Odins hustru) og Freyja, og til grunn ligger det latinske dies Veneris, kjærlighetsgudinnen Venus' dag. Venus ble altså til Frigg da dagen fikk sitt germanske navn.

Hvorfor bryter lørdag mønsteret?

Lørdag er den eneste dagen som ikke er oppkalt etter en himmellegeme eller en gud. På norrønt het dagen þváttdagr («tvettedag», altså «vaskedag») og laugardagr («vaskedag, badedag»), av laug. Den romerske motparten var dies Saturni, Saturns dag, og det er den engelske Saturday fortsatt bygger på. På norsk vant derimot vaskedagen fram.

Hvorfor det ble slik, er ikke sikkert. Språkforskeren Didrik Arup Seip mente at navnet henger sammen med kirkelige renselsesskikker i middelalderen snarere enn med praktisk klesvask etter arbeidsuka. Uansett forklaring står lørdag igjen som et vindu inn i dagliglivet, mens de andre dagene peker mot gudeverdenen.

Mandag først: den norske ukeordningen

Mandag har ikke alltid vært ukas første dag. I gammel tradisjon regnet man søndag som den første dagen, slik navnet på onsdag som «midtuke» også antyder. Søndag bar solens navn, men ble i kristen tid Herrens dag, dagen for Jesu oppstandelse. Norge la om til den internasjonale standarden der mandag er den første ukedagen og søndag den siste, i 1973.

Ordningen henger sammen med hvordan vi nummererer ukene. Etter den internasjonale standarden begynner hver uke på mandag, og det er grunnlaget for ukenumrene vi bruker i kalenderen. Mandag som startdag er dermed ikke bare en vane, men en avtale som gjør at uke 1 og uke 52 lander likt over hele landet. Vil du se hvordan navnene på månedene har en tilsvarende romersk bakgrunn, henger de to systemene tett sammen.

Vanlige spørsmål

Hvilke ukedager er oppkalt etter norrøne guder? Fire dager bærer et gudenavn: tirsdag etter Ty, onsdag etter Odin, torsdag etter Tor og fredag etter Frigg. Mandag og søndag er oppkalt etter månen og solen, og lørdag etter vaskedagen.

Hvorfor heter onsdag onsdag og ikke «Odinsdag»? Navnet kommer av norrønt óðinsdagr, «Odins dag». Lydene er slitt ned gjennom tusen år med muntlig bruk, så óðins- er blitt til ons-, men opphavet er fortsatt guden Odin.

Hvorfor er ikke lørdag oppkalt etter en gud? Den romerske Saturns dag ble ikke oversatt til en germansk gud. I stedet festet navnet laugardagr, «vaske- eller badedag», seg på norsk. Engelsk Saturday holder derimot fast på Saturn.

Når ble mandag ukas første dag i Norge? I 1973, da Norge gikk over til den internasjonale standarden med mandag som første og søndag som siste ukedag. Tidligere ble søndag regnet som den første.

Hvor kommer sjudagersuken fra? Den sju dager lange uken oppsto i Midtøsten, i Babylon eller Egypt, og romerne ga dagene navn etter sju planetguddommer. Derfra spredte ordningen seg nordover, der de romerske gudene ble byttet ut med de germanske som lignet mest.

Hovedpunkter

• Sjudagersuken kom sørfra, opprinnelig fra Babylon eller Egypt, og romerne ga dagene navn etter sju planetguddommer.
• Germanske folk oversatte de romerske gudene til sine egne: Mars ble Ty, Merkur ble Odin, Jupiter ble Tor og Venus ble Frigg.
• Mandag og søndag beholdt månen og solen, siden de er like overalt.
• Lørdag er den eneste dagen uten gude- eller planetnavn og betyr «vaskedag».
• Norge regnet søndag som første ukedag helt til 1973, da mandag overtok med den internasjonale standarden.
• Vil du se ukene, helligdagene og hele kalenderen i sammenheng, finner du alt samlet hos Norsk Kalender.