Grågåsens vårtrekk

Når grågåsa kommer tilbake om våren

Grågåsens vårtrekk faller i Norge i mars og april. Ifølge Store norske leksikon kommer arten tilbake til landet i mars–april, og de første flokkene viser seg gjerne i lavlandet i sør så snart de mildeste dagene setter inn. Hovedtrekket ruller inn utover april, når stadig større flokker kommer nordover langs kysten.

De nordligste hekkefuglene ankommer senere enn fuglene i sør. Jo lenger nord grågåsa skal hekke, desto senere kommer den, og helt nord i landet kan de siste flokkene først dukke opp ut i mai. Grågåsa er en av de tidligste vårgjessene, og de store, ropende flokkene i kileformasjon er et tydelig vårtegn i kystbygdene lenge før løvsprett.

Hvor du ser grågås på vårtrekket

Grågåsa hekker langs hele kystlinja fra Østfold til Finnmark, med tyngdepunkt i Møre og Romsdal, Trøndelag og Nordland. På vårtrekket samler flokkene seg på jorder og grunne våtmarker i lavlandet, der de beiter og hviler før de sprer seg til hekkeplassene. Stubbåkrer, enger og strandenger er blant de beste stedene å se rastende fugler.

I Sør-Norge har arten i økende grad tatt i bruk næringsrike lavlandssjøer, og reir legges gjerne på holmer, skjær og øyer i sjøen samt i våtmarksområder. Åpne kulturlandskap med god sikt gir de beste observasjonene, og flokker som trekker i høyden, kan ses fra høydedrag. De grove, nasale ropene bærer langt og røper som regel flokken før den kommer til syne.

Hva som styrer tidspunktet

Været avgjør hvor raskt vårtrekket går. Milde perioder med sørlig luftstrøm framskynder trekket, mens et kaldt tilbakeslag kan holde flokkene på rasteplassene i dagevis. Når været snur, kan mange fugler komme nesten samtidig.

Tidspunktet har forskjøvet seg mot tidligere ankomst. Lista fuglestasjon har vist at gjennomsnittsdatoen for trekktoppen lå på 12. april på 1990-tallet, mens den for 2000-tallet var 4. april, altså om lag en uke tidligere. Endringen henger sammen med mildere vårvær. En mulig tilleggsforklaring er at fugler som kommer tidlig, har best sjanse til å sikre seg de gjeveste hekkeplassene, noe som kan gi et press mot stadig tidligere trekk.

Slik kjenner du igjen grågåsa

Grågåsa er den største og tyngste av de gråbrune gjessene, med en vekt på 3–4,5 kilo og et vingespenn på 149–180 centimeter. Det sikreste kjennetegnet er det påfallende store, ensfargede guloransje nebbet, som skiller den fra de andre grågjessene. I flukt virker den fremre delen av vingen tydelig lysere enn den mørke bakkanten.

Stemmen minner om tamgåsas. Grågåsa gir fra seg grove, nasale lyder, ofte gjengitt som «kijaaa-ga-ga» eller et dypere «ank-ang-ang», og en flokk på trekk er svært lydsterk. På bakken beiter fuglene i tette flokker og løfter hodet straks de merker uro, mens de i lufta ordner seg i den karakteristiske gåseplogen.

Fra vinterkvarter til hekkeplass

De norske grågjessene overvintrer for det meste lenger sør i Europa, og noen få blir værende ved kysten i sørvest gjennom vinteren. Om våren kommer fuglene nordover og raster på faste steder underveis for å samle krefter før hekkingen. De lange trekketappene krever mye energi, og rasteplassene er derfor avgjørende.

Bestanden har vokst kraftig de siste tiårene. Ifølge Store norske leksikon økte den norske hekkebestanden fra rundt 7 000–10 000 par tidlig på 1990-tallet til 18 000–21 000 par i 2015. Framgangen merkes både på vårtrekket og på beitejordene, der store flokker nå er et vanlig syn langs det meste av kysten.

Grågås på våråkrene

Når flokkene raster på jordene om våren, kan beitingen bli merkbar for landbruket. Grågåsa lever av gras, korn og annen vegetasjon, og en enkelt fugl kan beite betydelige mengder gras i løpet av en dag. Store flokker som slår seg ned på de samme jordene dag etter dag, kan sette tydelige spor i den tidlige veksten.

Hvor flokkene lander, styres av været og av hvor det er mat og ro. På dager med gunstig vind trekker fuglene videre, mens motvind og regn får dem til å bli liggende. Derfor svinger antallet rastende fugler mye fra dag til dag og fra sted til sted gjennom hele vårtrekket.

Når faller dagen

Tilbakevendende vårvindu i mars og april: de første flokkene kommer sør fra i mars, hovedtrekket ruller inn i løpet av april, og de nordligste fuglene ankommer først i mai. En mild vår framskynder trekket.

Relaterte dager

• Kortnebbgåsens vårtrekk
• Hvitkinngåsens høsttrekk