Kortnebbgåsens vårtrekk
Kortnebbgåsens vårtrekk går gjennom Norge i april og mai. Svalbardfuglene raster i tusentall i Trøndelag før siste etappe nordover til hekkeplassene.
Trekkets topp: 1. mai
Når kortnebbgåsa trekker gjennom Norge
Kortnebbgåsas vårtrekk gjennom Norge faller i april og mai. Ved månedsskiftet mars–april er det for det meste kortnebbgås og grågås som er på trekk, og utover april kommer stadig flere kortnebbgjess nordover. Artsdatabanken oppgir at trekket i hovedsak går fra midten av april til midten av mai.
Flokkene raster i Trøndelag før siste etappe. BirdLife Norge peker på at mesteparten av bestanden kan være samlet i Trøndelag i begynnelsen av mai, før fuglene drar videre mot hekkeplassene på Svalbard rundt 17. mai. Kortnebbgåsa er dermed en av vårens senere gjess, og trekket er et markant syn i innlandet der flokker i høyden passerer på vei nordover.
Rasteplassene i Trøndelag og Vesterålen
De viktigste rasteplassene ligger i indre deler av Trondheimsfjorden og i Vesterålen. I Trøndelag samler flokkene seg på jordene fra Selbu i sør til Snåsa i nord, og på Andøya i Vesterålen raster fugler på vei videre nordover. Her beiter kortnebbgjessene på nysådde og gjenveksende jorder.
Rastingen er ikke tilfeldig. Fuglene må spise og bygge opp tilstrekkelige fettreserver før de kan hekke på Svalbard, der forholdene er harde og sesongen kort. Derfor er de næringsrike jordene i lavlandet avgjørende ledd i trekket, og de samme områdene brukes år etter år. Store flokker som beiter tett sammen, er et av vårens mest iøynefallende naturfenomener i disse distriktene.
Trekkruta nordover
Mange kortnebbgjess kommer inn over Oslofjorden, trekker videre over Tyrifjorden og opp Gudbrandsdalen på vei mot Trøndelag. Ifølge Nibio letter flokkene fra vinterområdene om morgenen, krysser havet og når Norge utpå formiddagen, og de fleste er framme på rasteplassene i Trøndelag alt samme ettermiddag.
Etter oppholdet i Trøndelag går siste etappe nordover mot Svalbard. Flokker ses passere forbi Helgeland i mai, og avreisen faller gjerne rundt nasjonaldagen. Reisen krever mye energi, og nettopp derfor er de faste rasteplassene så viktige: uten dem ville ikke fuglene nå fram til hekkeplassene langt i nord i god form.
Slik kjenner du igjen kortnebbgåsa
Kortnebbgåsa er en kompakt, liten grågås med rundt hode og relativt kort, mørkebrun hals. Det beste kjennetegnet er det korte, mørke nebbet med et rosa felt over midten, kombinert med rosa bein. Oversiden er blågrå, noe som er særlig godt synlig i flukt.
Arten ligner sædgåsa, men har mørkere hode og hals og mindre nebb. Tidligere ble den regnet som en underart av sædgås. På trekk gir flokkene fra seg en kaklende lyd, og fuglene ordner seg i gåseplog slik som de andre gjessene. Størrelsen og det rosa nebbfeltet skiller kortnebbgåsa fra de større og mer ensfargede gjessene på god avstand.
Fra vinterkvarter til Svalbard
Kortnebbgåsa som trekker gjennom Norge, hekker på Svalbard, med tyngdepunkt på øygruppas vestlige deler. Svalbardbestanden er stor: Nibio omtaler en bestand på nær 100 000 fugler, mens tidligere tellinger anslo rundt 80 000 individer. Denne bestanden bruker Norge som gjennomtrekks- og rasteområde både vår og høst.
Vinterkvarteret ligger lenger sør, ved Nordsjøens sørlige kyster. Om våren kommer fuglene nordover gjennom landet, raster i Trøndelag og Vesterålen og fortsetter så til Svalbard. Trekket knytter dermed de sørlige vinterområdene, de norske rasteplassene og hekkeplassene lengst nord sammen i én lang, årlig reise.
Store flokker på våråkrene
Kortnebbgåsas vårtrekk kjennetegnes av store, samlede flokker. Der grågåsa sprer seg langs kysten, konsentrerer kortnebbgåsa seg på noen få rasteområder, og det gjør flokkene ekstra iøynefallende. På de beste dagene kan tusenvis av fugler beite på de samme jordene i Trøndelag.
Været styrer framdriften fra dag til dag. Med gunstig medvind trekker flokkene raskt videre, mens motvind og nedbør får dem til å bli liggende og beite lenger. Derfor svinger antallet rastende fugler mye gjennom trekkperioden, og de virkelig store ansamlingene bygger seg gjerne opp mot begynnelsen av mai før fuglene drar mot Svalbard. Slik gjør vårtrekket kortnebbgåsa til et av de mest tallrike gåsesynene i innlandet i Trøndelag i mai, godt hjulpet av at flokkene vender tilbake til de samme jordene år etter år.
Når faller dagen
Tilbakevendende vårvindu fra april til midten av mai: trekket gjennom lavlandet i april, rasting i Trøndelag med tyngdepunkt i slutten av april og begynnelsen av mai, og siste etappe til Svalbard rundt 17. mai. Været styrer framdriften.
Relaterte dager
Ofte stilte spørsmål
- Når trekker kortnebbgåsa gjennom Norge om våren?
- Kortnebbgåsas vårtrekk går i april og mai. Trekket faller i hovedsak fra midten av april til midten av mai, og mesteparten av bestanden kan være samlet i Trøndelag i begynnelsen av mai før avreisen til Svalbard.
- Hvor raster kortnebbgåsa i Norge?
- De viktigste rasteplassene ligger i indre deler av Trondheimsfjorden, fra Selbu til Snåsa, og på Andøya i Vesterålen. Her beiter fuglene på jordene for å bygge opp fettreserver før hekkingen på Svalbard.
- Hvordan skiller jeg kortnebbgås fra grågås?
- Kortnebbgåsa er mindre og mer kompakt, med kort, mørkt nebb med et rosa felt og rosa bein. Grågåsa er større og tyngre og har et stort, ensfarget guloransje nebb.
- Hvor hekker kortnebbgåsa som trekker gjennom Norge?
- Fuglene hekker på Svalbard, særlig på øygruppas vestlige deler. De bruker rasteplassene i Trøndelag og Vesterålen til å samle krefter før den siste, lange etappen nordover i mai.
Denne artikkelen venter på en grundig faktasjekk, så enkelte detaljer er kanskje ikke 100 % nøyaktige ennå.