Sankthansaften

Opprinnelse og navn

Sankthansaften er den norske benevnelsen for kvelden før Sankt Hans (Sancti Iohannis), som er Johannes Døperens fødselsdag 24. juni. Kirken plasserte Johannes Døperens fødselsdag eksakt seks måneder før Kristi fødsel for å markere prestelig sammenheng mellom de to fødslene — slik det er beregnet ut fra Lukas 1, der Johannes blir omtalt som seks måneder eldre enn Jesus. Datoen 24. juni er derfor en av de eldste fastlåste festdagene i den kristne kalenderen, attestert i romerske kalendere fra senantikken; festen ble fast etablert som universalfest på 400-tallet. Norrøne kilder kaller dagen Jónsmessa eller Jónsvaka, fra norrønt Jón (Johannes) og vaka (våkning).

Historie

Sankthansaften har norrøne røtter som sommersolverv-fest — dagen før eller på solverv (21. juni) ble feiret som overgang fra den lyse halvdel av året til den mørke. Den kristne misjonen i Norge på 1000-tallet flyttet og forenet feiringen med Johannes Døperens fødselsdag 24. juni. Sankthansaften er ikke offentlig flaggdag eller fridag i Norge, og helligdagsfreden gjelder ikke. I 1700-tallets pietistiske vekkelser ble bål-feiringen kritisert som hedensk, men den overlevde i den folkelige tradisjonen og fikk fornyet oppmerksomhet under nasjonalromantikken på 1800-tallet — kunstmaleri som Hans Gude og Adolph Tidemands 'Brudeferden i Hardanger' (1848) bidro til å mystifisere norsk midtsommer.

Tradisjoner og feiring

Sankthansbål tennes ved kysten, ved innsjøer og på fjellplatåer ved solnedgang — den klassiske formen er en flåte i en fjord eller en bålspeider på land. Familier og venner samles til grillmat, polkapølser og sommerøl. Tradisjonelle retter inkluderer røkt laks, jordbær med fløte og rabarbrasaft. Bryllup arrangeres ofte sankthansaften eller -dag på grunn av lyse netter og lykkebringende symbolkraft; etter folketroen vil de blomster en pike plukker sankthansaften og legger under hodeputen, vise henne den hun skal gifte seg med. Mange tar sin første badetur i fjorden eller havet. På Vestlandet har Sankthansrosa (Rosa pimpinellifolia) sin festdag.

Når faller dagen

Sankthansaften er alltid 23. juni — kvelden før Sankt Hans (24. juni). Datoen er fast og forskyves ikke til ukedag — ukedagen varierer årlig. Sankthansaften er ikke offentlig flaggdag, helligdag eller fridag i Norge. Sommersolverv (lengste dag) faller 20. eller 21. juni, og kvelden 23. juni er dermed en av årets lyseste netter — over polarsirkelen er det midnattssol.

Relaterte dager

• Olsokdagen
• 1. pinsedag