Åsa

Opprinnelse

Åsa går tilbake til det norrøne Ása, en kortform av kvinnenavn med førsteleddet Ás- av áss ('gud, æseguddom'). Navnet hører dermed til den store gruppen gamle nordiske kvinnenavn der gudenavnet áss inngår, ved siden av Åse, Åsta, Åshild og Åslaug. Den moderne formen finnes i skrivemåtene Åsa, Åse, Aasa og Aase, og var historisk mest brukt i Vest-Agder, Rogaland og Hordaland på Sør- og Vestlandet.

Betydning

Kortform av kvinnenavn med leddet Ás- ('gud, æseguddom') — av norrøn áss. Navnet betyr dermed omtrent 'den gudommelige' eller 'av gudeætt'.

Kulturelle referanser

Åsa Haraldsdatter er navnets klassiske historiske skikkelse. Etter sagaene var hun datter av Agder-kongen Harald Granraude, ble gift med Vestfold-kongen Gudrød Veidekonge og mor til Halvdan Svarte — og dermed farmor til rikssamleren Harald Hårfagre. Det er framsatt en teori om at det nettopp er dronning Åsa som ligger gravlagt i det praktfulle Osebergskipet, gravlagt kort etter år 834; analyser av skjelettrestene har vist en oppvekst på Agder, slik Åsa hadde, men koblingen er ikke bekreftet. Åsa hører til den norrøne familien av Ás-navn sammen med Åse, Åsta og Åshild. Navnedag 2. mai, sammen med Åse.

Popularitet

Åsa var et tradisjonsrikt navn på Sør- og Vestlandet, men er i dag lite brukt blant nyfødte og bæres mest av eldre kvinner. På 2010-tallet fikk det en mild renessanse sammen med den brede interessen for korte, vokalrike navn med norrøn rot, men det er fortsatt et stillferdig og nokså sjeldent valg i Norge.

Beslektede navn

• Asa
• Åsta
• Åse