Bianca

Opprinnelse

Bianca kommer fra italiensk bianca ('hvit, lys'), hunkjønnsformen av adjektivet bianco. Navnet oppstod ifølge Store norske leksikon opprinnelig som et tilnavn for lyshårede jenter og festet seg seinere som et selvstendig kvinnenavn. Til Norge kom Bianca som et internasjonalt klingende lånenavn; den første registrerte bæreren i landet er Mathilde Bianca Hartmann, født i Kristiansand i 1833. Navnet er beslektet med de germanske og franske lys-navnene Blanche og Blanka, og forekommer også i skrivemåten Bianka.

Betydning

'Hvit' eller 'lys' — av italiensk bianca, hunkjønnsformen av bianco. Betydningen knytter navnet til det lyse og rene.

Kulturelle referanser

Navnet ble båret av flere markante kvinneskikkelser i den italienske renessansen. Bianca Cappello (1548–1587), født i Venezia, ble storhertuginne av Toscana som hustru til Francesco I de' Medici; hennes dramatiske liv — fra rømning som ung til den mystiske døden samme dag som hertugen i 1587 — har gjort henne til en av Firenzes mest omtalte kvinneskjebner. Bianca Maria Sforza (1472–1510), datter av hertugen av Milano, ble tysk-romersk keiserinne som hustru til keiser Maximilian I. I litteraturen er Bianca navnet på kvinneskikkelser i både Shakespeares tragedie Othello og komedien Troll kan temmes (The Taming of the Shrew, ca. 1594). I den norske almanakken har Bianca navnedag 2. februar.

Popularitet

Bianca er et moderne navn i norsk sammenheng som har hatt en jevn oppgang siden 1990-tallet, båret fram av forkjærligheten for internasjonale, vellydende kvinnenavn. I 2022 bar rundt 557 kvinner i Norge navnet, og 14 nyfødte jenter fikk det det året. Den lyse betydningen og den italienske klangen har gjort Bianca til et stilig, kontinentalt alternativ blant nye norske foreldre.

Beslektede navn

• Blanche
• Bianka
• Blanka